FOTO: ARNE OVE BERGO

- Pårørende trenger støtte

NAVN I NYHETENE: Birgitta 
Fyrand (74) har vært åpen om feilmedisinering og uverdig behandling for sin mann.

- Pårørende trenger støtte

Birgitta 
Fyrand (74)
Pensjonist
Gift med Ole Fyrand, den profilerte professor dr.med. som er dement. Hun har vært åpen om feilmedisinering og uverdig behandling for sin mann.

Hva var grunnen til at du sto fram i mediene med deres historie?

- Grunnen var jo at jeg så at det foregikk overgrep på et menneske som ikke kunne forsvare seg - mannen min.

Har du fått mye respons fra folk 
etter at du gikk ut i mediene?

- Ja, enormt! Spesielt med en gang etter at vi var på TV. Jeg har fått telefoner, brev og sms fra mange frustrerte folk som ikke har turt å fortelle sine historier av frykt for konsekvensene dette kunne føre til. Det er mange pårørende som har vært redde og usikre. Fremmede har stoppet meg på gaten og på trikken, og alle har vært positive til at vi fortalte om Ole og hans historie. En sykepleier fortalte meg hvorfor hun hadde sluttet i sin jobb ved et sykehjem. Det var nettopp fordi det var for få folk ansatt som førte til overmedisinering av pasientene, og hun kunne jo ikke gjøre noe.

Hva var din reaksjon da du hørte at årets TV-aksjon er til inntekt for Nasjonalforeningen for folkehelsen og deres arbeid med demens?

- Det er veldig flott - aksjonen fokuserer på et område i helsevesenet som ikke har vært særlig framme. Nå blir det synlig, og det er fantastisk. Alle vil jo at sine nærmeste skal ha det godt. Generelt har det vært lite fokus på hvordan man har det den siste tida i livet.

Hva syntes du bør gjøres for 
pårørende til demente?

- Pårørende trenger støtte. Det er jo vår nærmeste, en ektefelle vi har delt et liv med, som er rammet. Og det vi gjør for våre kjære er med den største glede og kjærlighet. Det burde være et pårørendeutvalg ved alle sykehjem for dem som ikke har noe apparat rundt seg. Dessuten synes jeg pårørende burde få en påskjønnelse for den jobben de gjør, om ikke betaling, så et sted hvor de kan gå og få faglig hjelp og gode råd - et sted hvor de kan snakke med andre. Det er det minste vi må få til.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- Jeg glemmer aldri «Egypteren Sinuhe» av finske Mika Waltari i 1948. Den handler om Sinhues liv som lege 1390-1335 f. Kr.

Hva gjør deg lykkelig?

- Å ha god kontakt med mannen min, at vi har gode stunder sammen med smil og latter.

Hvem var din barndomshelt?

- Jeg hadde en fantastisk tante - Solveig, min fars søster. Han døde tidlig og hun var stolpen i livet. Vi gjorde alt som var morsomt sammen. Det var nok ikke så lett for moren min, som hadde så mye ansvar ellers.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- Jeg har vel mye temperament som jeg håper jeg har lært meg å styre. Jeg uttaler meg litt for raskt om ting jeg ikke kan så mye om - men mener mye om.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Jeg er altfor mye A4 til å skeie ut, kanskje jeg gjorde det mer da jeg var yngre. Men jeg er opptatt av å ha hyggelige stunder med familie og venner.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

- Urettferdighet.

Er det noe du angrer på?

- Nei, jeg har levd et fritt og godt liv, og føler ikke at jeg angrer på noe.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

- En statssekretær i Helsedepartementet. Da kunne vi kommet nært innpå de viktige spørsmålene.

elisabeth.helgeland.wold