Nyheter

- Papiret forsvinner - ikke mediet

Erik 
Wilberg (62) er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI og har sett på de ferske opplags- og lesertallene fra Norsk Gallup.

Hva vil du si om årets lesertall generelt?

- Alle medier viser en positiv trend og stabilitet i det store og hele, men tallene er fallende på papir - som det jo har vært i mange år. Men kontaktpunktet mellom publikum og medium er ikke en nedadgående trend.

Hvorfor går papiravisene tilbake?

- I lang tid har vi sett at folk beveger seg vekk fra papir og over på digitale plattformer. Jeg sitter på toget akkurat nå, og alle leser på mobil, det er omtrent ingen å se med papiravis lenger. Dagbladet og VG i sin nåværende form, vil ikke vare lenger enn 6-7 år, kanskje. Det er distribusjonsplattformen trykt papir som vil forsvinne - ikke mediet. Men nisjeaviser, som Vårt Land, Dagens Næringsliv og Klassekampen kan nok leve lenge, men kommer kanskje ut tre ganger i uka i stedet for seks. Strukturen i dag med distribusjon av papiravis er enormt dyr og vanskelig.

Mange mener mediehusene graver sin egen grav ved å satse mye på digitale plattformer som de ikke engang tjener særlig penger på. Er det ikke lurt og også satse på papir?

- Jo! Og hvis jeg var Eirik Lysholm (administrerende direktør/redaktør i Dagsavisen, red.anm.) ville jeg forsøke å suge på papiravisa lenge, som det nå gjøres med Dagsavisen Fremtiden. Men sakte, men sikkert vil det dø ut, slik som med CD-plata - bunken blir mindre. Men det strømmes film og musikk på andre plattformer. Men du har rett, mediehusene holder full trøkk på det digitale, men bør ikke grave ned papiravisa. Inntjeningen på digitale aviser blir på sikt lønnsomt, men ikke nødvendigvis stor.

Lørdag morgen, kaffe, frokost og tre timer med ferske papiraviser. Hva sier du til det?

- Jo da, den delen som er mest seigliva er nok lørdager og timeouten med portrettene og reportasjene. Og når jeg og kona er på hytta, sitter vi i senga med hver vår Ipad og leser Aftenpostens digitale utgave. De som utvikler gode applikasjoner kommer til å ha en fordel - og her er brukervennlighet viktig! Det er en hån mot leserne med dårlige løsninger - og det vil bety døden på lang sikt.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- Da jeg var yngre likte jeg godt utvandrerbøkene av Vilhelm Moberg. I voksen alder svarer jeg «Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant» av Jonas Jonasson. Den er morsom og tankevekkende. Jeg leser så mye fag at når jeg skal slappe av med en bok, blir det ofte lett krim.

Hva gjør deg lykkelig?

- Barnebarn og god helse.

Hvem var din barndomshelt?

- Astronauten Jim Lovell. Jeg vokste opp på 60-tallet under romkappløpet.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- Utålmodigheten kanskje.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Da spiller jeg jazzgitar. Mens andre drar på elgjakt eller går birken, drar jeg på jazzkurs i England og spiller med profesjonelle musikere.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

- Jeg har blitt så opp i åra at jeg ikke tror jeg vil «lea på meg» for noe som helst.

Er det noe du angrer på?

- Nei, det kan jeg ikke si.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

- Med kronprinsen. Det skulle vært interessant å vite mer om hva slags fyr han egentlig er. Lodda stemningen. Han skal jo overta, så kanskje gitt ham noen gode råd på veien.

elisabeth.helgeland.wold@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen