Zelalem Birhane, Jan-Henrik Bjørhall og Mirab Tedla velger å tro på at hun snart vil bli innvilget norske ID-papirer, slik at hun endelig kan ta videregående opplæring – og så utdanne seg til helsefagarbeider. Birhane har allerede full stilling som pleieassistent på et sykehjem.

På fjerde året uten ID-bevis

– Jeg håper så inderlig på at jeg kan få ID-bevis før jeg blir mamma, sier eritreiske Mirab Tedla (32), som venter sitt første barn i mai.

Etter over tre års lovlig opphold i Norge kan 32 år gamle Mirab Tedla fortsatt ikke få seg en jobb, opprette bankkonto, få førerkort, reise ut av landet – eller på noe vis klare seg på egen hånd. Hun er helt prisgitt ektemannen Zelalem Birhane (40), som kom til Norge i 2009.

– Da fastlegen hennes skrev ut en reseptbelagt medisin til henne, som hun trenger mens hun er gravid, nektet apoteket henne til og med dette, forteller han.

Først på det neste apoteket de besøkte, utleverte en ansatt medisinene – selv om Tedla bare kunne vise fram et asylsøkerbevis, tydelig merket med at det ikke er gyldig ID-bevis.

Forfulgt gruppe

Da Dagsavisen Fremtiden møtte det eritreiske paret for et år siden, hadde de flere ganger søkt Utlendingsdirektoratet (UDI) om utlendingspass til Mirab. Det ble avslått hver gang. Det samme ble klagen til Utlendingsnemnda (UNE).

UDI ønsket ikke å kommentere saken til avisen, uten at Tedla sendte inn en fullmakt – og kopi av gyldig ID-bevis.

UNE svarte via e-post: «Oppholdstillatelsen er gitt på grunn av ekteskap med en person som bor i Norge, ikke på grunn av at personen har behov for beskyttelse».

Begge instanser ba Tedla om å søke den eritreiske ambassaden i Stockholm om et eritreisk pass, selv om norske myndigheter stort sett ikke anerkjenner eritreiske pass.

Siden Tedla og Birhane er Jehovas vitner (JV) er det heller ikke sannsynlig at hun ville fått noe eritreisk pass, for trosretningen er forbudt i Eritrea. FN fastslo i 2016 at myndighetenes forfølgelse av JV er i strid med internasjonal lov og utgjør en forbrytelse mot menneskeheten. Eritreiske JV får ikke statsborgerskap og nektes grunnleggende borgerrettigheter. Siden JV er militærnektere, kan de når som helst bli fengslet på ubestemt tid. I de ekstremt kummerlige fengslene er tortur utbredt.

Avvist

– Denne prosessen har vært veldig vanskelig – og langvarig. Men nå tror jeg faktisk vi kan nærme oss en løsning, forteller parets gode venn og hjelper Jan-Henrik Bjørhall fra Drammen.

Han har kjent Zelalem Birhane helt siden han var hans flyktningguide for nesten 10 år siden.

Eritreeren kom til Norge via Sudan, der han møtte Mirab, og etter noen år dro han tilbake for å gifte seg med henne. Hun fikk opphold i Norge via familiegjenforening. Bjørhall er blitt «ekstrapappa», for dem begge.

Siden tidlig i 2017 har han hatt kontakt med advokatfullmektig Georg Schjerven Hansen, i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF). Han rådet Tedla til å søke om asyl.

– Men politiet sa jeg ikke kunne søke asyl når jeg var her på gjenforening – og var ferdig med introduksjonsprogrammet, forteller hun.

Men de ga ikke opp, og neste gang de reiste til Politiets utlendingsenhet (PU) på Tøyen fikk de levert søknaden.

– Da sa de at dette ville nulle ut hennes opphold i Norge så langt, og at hun måtte gå introduksjonsprogrammet om igjen, sier Birhane.

Blitt mer komplisert

– Dette er tomme ord. Flere i Mirabs situasjon har endt med å måtte søke om asyl, men selv når de henvises av UNE blir de avvist hos politiet. Dette har PU ingen hjemmel for, men jeg har hørt om tilfeller der de truer med verre ting, som at de vil miste oppholdstillatelsen sin, må flytte på mottak og så videre, forteller Schjerven Hansen, som flere ganger har skrevet til PU – uten å få noen respons.

Han synes selv søknadsprosessene flyktninger stilles overfor er veldig kompliserte, selv om han har jobbet innen dette feltet i 12 år.

– Vi kunne ha satt opp en veldig lang liste over problemer folk støter på, når de forsøker å levere inn helt lovlige søknader. Det virker som det er ønskelig med flest mulig snubletråder. Hvorvidt det er politisk styrt kan ikke jeg avgjøre, men det har helt klart blitt vanskeligere under denne regjeringen. Det er et paradoks, når et visst parti gikk til valg på at de ville slanke byråkratiet og gjøre ting enklere.

Schjerven Hansen mener det er stor sannsynlighet for at Tedla nå innvilges asyl, men synes det er trist hun har måttet vente så lenge.

– Samfunnsøkonomisk lønner dette seg i hvert fall ikke, det innebærer masse ekstrajobb for myndighetene – og for oss. Flyktningene får kastet bort flere år av livene sine, når de kunne ha vært ute i jobb og klart seg selv. Det synes jeg er merkelig, når det – i hvert fall tilsynelatende – er stor politisk enighet om at det er viktig å lykkes med rask og god integrering, sier Georg Schjerven Hansen.