Nyheter

Overlevde tross alt

Czardas Josef var født i Drammen, men ble fratatt statsborgerskapet av norske myndigheter og siden sendt til konsentrasjonsleir i Frankrike.

Bilde 1 av 2

– Sannsynligvis har familien overlevd fordi de var ulydige og stakk av fra husarrest, etter å ha sittet i minst tre franske interneringsleirer. Men vi fant ut at sønnen Karl døde av tuberkulosen han pådro seg i konsentrasjonsleiren Montreuil-Bellay. Dermed kan vi dokumentere nok et norsk krigsoffer, forteller historiker og spaltist i Dagsavisen Fremtiden Carl Emil Vogt.

I to uker har han og Maria Rosvoll, kolleger ved Holocaust-senteret på Bygdøy, lett i arkivene i flere franske fylker for å finne ut mer om hva som skjedde med de norske rom som ble nektet innreise til sitt hjemland Norge fra januar 1934. Rosvoll er prosjektleder for rapporten «Å bli dem kvit», som HL-senteret ga ut i 2015 om den delen av folkegruppen som ble deportert fra Belgia til Auschwitz.

LES OGSÅ: Drammenser lurte døden

Livene brytes ned

– Lite penger og kort tid gjorde at vi måtte avgrense arbeidet med rapporten. Nå går vi gjennom resten – mange ble jo ikke sendt til utryddingsleirer, men likevel internert, forklarer Maria Rosvoll på telefon fra Frankrike. Familien Josef er en av dem som har interesserte etterkommere i Norge.

De sterke historiene er mange, noen er tidligere samlet i bokform, men først nå gås overleveringene etter i sømmene, med utgangspunkt i familiefolkloren. – Ikke alltid husker man årstall, navn og datoer. Nå finner vi bevisene, og bilder fra da de er unge og glade før forfølgelsen begynner, og senere når de slitne og preget kommer ut av leirene. Vi ser hvordan livene deres sakte med sikkert brytes ned, beskriver Rosvoll.

Uønsket

Selv om metoden er den samme som historikere kartla norske jøders skjebner med på nittitallet, er dette puslespillet vanskeligere å legge. For det første er de ikke deportert fra Norge, men fra utlandet, etter at de ble nektet innreise. Mange av de berørte er analfabeter, og skriver under med X. Og Rosvoll legger ikke skjul på at rom aldri har vært noen «statusgruppe» å jobbe med.

– Deres skjebne kalles ofte det glemte folkemordet, men det er i ferd med å endre seg nå. Endelig, sier hun. I dag bor anslagsvis 500 rom i Norge.

I de franske leirene kaltes de nomader, og de ble nektet adgang til Norge som følge av at de hadde reist ut. Hvor frivillig var dette?

– Det som skulle bli norske rom kom til Norge etter at slaveriet ble opphevet i Romania rundt 1860. De var uønsket overalt hvor de viste seg, og ble hele tida jaget videre. Det vi får bekreftet i arkivene er at det var umulig for dem å bli stedfaste, sier Rosvoll.

Hva slags reaksjoner får dere på funnene deres?

– Det er veldig forskjellig. Mange blir rørt, men de kjenner jo historien, den er blitt fortalt i familiene. Men til forskjell fra andre minoriteter har rom kultur for å ikke snakke om de døde, man skal gå videre, alltid. En sa til meg: «Du vet mer om min familie enn jeg vet selv.» Men det gjør jeg jo ikke, jeg vet bare hva myndighetene visste – ikke hva de tenkte selv, sier Rosvoll.

Fra den første rapporten kom 12. februar i fjor, tok det mindre enn to måneder før Erna Solbergs offisielle unnskyldning til norske rom kom 8. april. Nå pågår utredning om erstatning. Regjeringen har sagt at de vil gi en kollektiv oppreisning. At de fleste endte sitt liv i Auschwitz, eller som familien Josef i Frankrike og senere Belgia, skyldes norsk politikk, som var å kaste dem ut av landet. Arbeidet HL-forskerne gjør nå er tenkt å bli en bok for et bredere publikum i 2017. Også en utstilling på senteret er under planlegging.

Mer fra Dagsavisen