Ønsker åpenhetskultur

Linda Lavik (52)
Fylkesleder Buskerud, Norsk Sykepleierforbund
Forbereder lønnsoppgjør og videreutvikling av helsetjenesten.

Er dere klare for årets tariffoppgjør, og kan du si noe om hva som blir deres hovedsak?

- Vi er opptatt av at vi har et lønnsetterslep i forhold til privat sektor. Lønn og likelønn er vårt hovedfokus, og vi er opptatt av at gruppene i offentlig sektor skal behandles likt. Arbeidstid og pensjon er også viktige saker.

Hva mener du bør være det viktigste satsingsområdet innen helse- og omsorgstjenesten i vårt distrikt framover?

- Å utvikle tilbudet i kommunene. Gi folk et bedre tilbud hjemme, med forebygging framfor behandling. Fortsette med godt tverrfaglig samarbeid. Vi må jobbe for at sykepleierne kan overta en del oppgaver fra leger og få en utvidet funksjon. Mange andre land har kommet lenger enn oss. Vi må også fokusere på kompetansesatsing i kommunehelsen med gode, offensive kompetanseplaner. Det er litt tungvint drevet i dag. Det kunne spart mye lidelse, sykdom og penger.

Helseansatte opplever å få munnkurv eller vegrer seg for å snakke, hva tror du kan gjøres for å bedre dette?

- Først og fremst er dette en lederoppgave. Det er viktig at de øverste er opptatt av å få fram en åpenhetskultur, for at arbeidsplassen skal utvikle seg. Man skal ikke gå til avisen med alt, men det må være åpenhet innover i systemet, og sykepleiere og helsepersonell må si ifra. Vi skal ikke være så redde for å si ifra. Befolkningen har dessuten mer tillit til en åpen helsetjeneste hvor det er velkomment med forskjellige meninger. Selv om det av og til kan være brysomt, så trenger vi kritiske røster.

Det er anslagsvis 1.000 elever per helsesøster ved skolene i vårt distrikt. Er helsesøsters rolle undervurdert?

- Ja! De har en unik posisjon til å hjelpe barn og unge til å mestre livene sine, og de har en kompetanse det er et stort behov for. Helsesøstrene har en suksesshistorie på skolene, og bør derfor satses på. Tilgjengelige helsesøstre kan være med på å utjevne forskjellene i samfunnet vårt. Det er et lavterskeltilbud som har veldig stor tillit ute på skolene, og det er synd at så mange kommer til en stengt dør.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- Jeg leser mye, og elsker de bøkene jeg leser. «Døden, skal vi danse?» av Per Fugelli betyr mye. Jeg har jobbet mye med kreftpasienter, og han er så modig.

Hva gjør deg lykkelig?

- Småting i hverdagen, en god samtale, en tur i skogen og samvær med andre.

Hvem er din barndomshelt?

- Moren min, en tøff og flott dame!

Hva misliker du mest ved deg selv?

- At jeg har bestemt meg for å trimme, men ikke får det helt til.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Spiser sjokolade. Har egentlig bestemt meg for å redusere sukkerinntaket, men det hender at jeg i svake øyeblikk ikke er helt fokusert.

Hva er du villig til å gå i 
demonstrasjonstog for?

- For likelønn, likeverd og menneskerettigheter, og mot urettferdighet.

Er det noe du angrer på?

- Nei, ingen store ting.

Hvem ville du helst stått fast 
i heisen med?

- Egentlig Nelson Mandela, men han er jo død. Så da blir det Bent Høie, og vi skulle diskutert helsevesenet!

elisabeth.helgeland.wold@dagsavisen.no

Elisabeth Helgeland Wold