Omgangsskole langs elva

Langsomt ble bosetningen langs elva vest for Bragernes og Strømsø forandret. Fra før fantes gårdene og husmannsplassene, men etterhvert som tiden gikk, ble deler av enger og løkker solgt unna på slutten av 1700-tallet og hus og stuer kom opp. Det var håndverkere og arbeidere av forskjellige slag som bosatte seg på sørsiden av elva, i Strømsfjerdingen som området heter. På nordsiden av elva, på Åssiden, skjedde ikke denne utviklingen før to-tre tiår seinere. Åssiden lå under Lier, og i Lierbygda var det fra 1743 en omgangsskoleordning i gang der følgende Åssidengårder ble pålagt å huse den omvandrende skolen: Kjøsterudgårdene, Lie, Berskog, Myre, Store- og Lille Landfald, Øren, Hotvedt og Strøm.

I Strømsfjerdingen fortettet bebyggelsen seg og det ble nødvendig å opprette en fastskole fordi barnetallet øket betydelig.

På nyåret i 1777 kom en liten gruppe av «de beste menn» sammen etter initiativ fra sogneprest Hammond. Tre mann fra Strømsfjerdingen: Christian Braunman, Austad, Anders Nielsen, Skogen og Christian Klein, Storskogen. Fra Åssiden: Anders og Halvor Kjøsterud. Presten la fram et ferdig forslag til en skolefundas, retningslinjer og regler for en samlet skoleordning for begge sider av elva. I Strømsfjerdingen skulle det reises en skolebygning, på Åssiden skulle omgangsskoleordningen fortsette som før.

Det skulle tilsettes én lærer, skoleholder, som skulle dele sin tid slik at han holdt omgangsskole på Åssiden fra påske til St Michelis dag 29. september. Resten av året skulle han være fastlærer ved Strømsfjerdingen skole. Noen ferieordning for læreren er ikke å spore i fundasen. Ikke hvem som helst skulle slippes til i lærerposten!

«Til Skolemester udvælges en Christelig og Ordentlig Bondekarl, som dertil er beqvem, forstaar sin Christendom og fører en bekjendt opbyggelig Levnet, hand udsøges og prøves forud af Sognepræsten som forestiller ham for de andre Inspecteures, da han efter fælles samtykke antages for 1 Aar til videre Prøve, førend han af Provsten ordentlig beskikkes».

De hadde nok bange anelser om hva slags folk en kunne risikere å få som lærer: «Befindes Skolemesteren drikfældig, forsømmelig og forargelig, afskeediges han uden Barmhjertighed og en anden udvælges».

Det var et brutalt klassesamfunn den gang: Den skolemester som var født som legdebarn, måtte tjene med flid i 10 år før han kunne «nyde de samme Friheder som hans Mayestæt allernaadigst har forundt Skole-mestrene paa Landet». Det som i denne sammenheng var viktigst var nok fritak for militærtjenesten.

Om skolemesterens plikter heter det at «han skal andtage sig alle Børn, udi de ham andviste Districter paa begge Sider af Dramselven». Han skulle lære barnene å stave, lese i bok og forstå kristendom, følge dem til kirken.

Skulle barna lære å regne og skrive, måtte de betale ekstra for det. Men det å ha penger til å betale denne undervisningen med var ikke nok. Først måtte elevene vise at de kunne sin kristendomslære til punkt og prikke. Kunne de det, og hadde penger, så slapp de fram til regne- og skriveundervisning. Det var derfor få av «almuebarna» som hadde muligheten til å benytte seg av å lære mer.

Forslaget til fundasen ble sendt tjenestevei om biskopen 15. april 1777. Han påtegnet søknaden med følgende lite smigrende ord om «almuen» i Strømsfjerdingen:

«Strøms-Fierdingen har i all min mindteds været et sted for all optænelig ryggesløshed, Een herskende vankundighed om Christendoms og Sedelighedspligter, har vel og været den nærmeste aarsag dertil, ungdommens gode betimelige oplysning ansees derfor høyst fornøden. Men da Stædet ei er indbefattet de fleste Gaarde eiges og beboes enten af Folk udenfor bondestanden i tilgrændsende Kiøbstad Strømsøe, kandden paa Landetgieldende Skoleindretning ikke i alther være passeli; Da nu Sognepræsten med de beste paa Stædet er bleven enige om fore-staaende Fundation, som der best kjender alle Omsatendighederne og jeg dermed ikke kand finde noget som Strider imod Lov- og Billighed; Seer jeg heller ikke moget til hinder for den allerunderdanigste ansøgte allernaadigste Confirmant».

Med denne påtegnelse blir fundasen sendt til København. Der tok statsadministrasjonen seg god tid: først 10. juni 1778 skrev Kong Christian VII under. Den nye skoleordningen for Strømsfjerdingen og Åssiden ble straks satt i verk. I Strømsfjerdingen først i leide lokaler, så fra 1784 i eget skolehus som fremdeles står der i Nedre Eiker vei rett overfor Lyches konvolutt-fabrikk. Det ble drevet skole der fram til ca. 1900. Så ble det innredet bolig for en pensjonert lærer. Tidligere skolesjef Laukli fikk rundt 1980 ført innredningen tilbake slik den var før 1900. Bygningen ble drevet som et skolemuseum der skoleklasser fra Drammen kunne erfare hva den gamle skolen inneholdt.

På Åssiden fikk en den samme utviklingen: Omgangsskolen ble lagt ned og i 1828 sto Åssiden skole ferdig. Bygningen står der fremdeles, nå som privathus. Fra 1. januar 1952 ble Åssiden en del av Drammen. Den nyeste skolebygningen på Åssiden fra 1927 ble brukt som russisk krigsfangeleir fra 1943-44. I Strømsfjerdingen avløste Rødskog skole gamleskolen i Nedre Eikervei.