Og ingen sto igjen og hang

Glad og lett og rank og rett vi var på plass med ett, heter det i Margrethe Munthes "Da klokka klang". Men vi vet nok alle at det er mange som står igjen.

Av Unni Helland

Ikke glade og lette, ikke ranke og rette. De er tvert imot redde for å gå inn skoleporten. Hva vil møte dem i dag?

Det er rett før et nytt skoleår begynner. Et år «med blanke ark og fargestifter tel, og da kæin du rette oppatt æille feil i frå i går, og da får du det så godt i mårå kvell.» (Alf Prøysen.) Men så vet vi at mange slett ikke retter opp feilene fra i går. Ja, mange nekter sågar for at disse feilene finnes. Etter Drangedalspostens omtale av en rekke mobbehistorier fra en titrinnsskole har enda flere kontaktet advokat med påstander om mobbing ved skolen. Sakene strekker seg over en periode på nærmere 50 år. Og flere undersøkelser viser at mobbing fremdeles skal være et stort problem i Drangedal (NTB 23. juli 2019). Dagsrevyen meldte 3. august 2019 at 66 personer i kommunen til nå har tatt kontakt med advokat.

Vi vet dessverre at barn i hele landet utsettes for mobbing i skolehverdagen. Her må det settes inn mottiltak. Øyeblikkelig!

En sceneopplevelse i en gymsal sitter som spikret. En storesøster leier sin yngre bror inn på scenen, tar mikrofonen i den andre hånden, snur seg mot lillebror og resiterer sitt egenlagde dikt:

«Verden er så stor

skjønner du, lillebror.

Stjernene de lyser,

menneskene fryser.

Verden er så stor

skjønner du, lillebror.»

Egenerfaring lå bak disse ordene.

Vi vet at to av de mest brukte skjellsord i skolegårdene, er «jævla homo» og «jævla jøde». I Norge bor det om lag 1.400 jøder. Mange er fremdeles redde for å fortelle om sin jødiske bakgrunn. Dette må skolen ta tak i. Holocausthistorien må formidles så tidlig som på barnetrinnet. Fjell skole i Drammen har i mange år markert Holocaustdagen 27. januar. I forkant har elevene fått nødvendige kunnskaper om 2. verdenskrig. Tema som nazisme og rasisme er blitt belyst. De har fått høre om det rasistisk motiverte drapet på Benjamin Hermansen 26. januar 2001. Ute i skolegården setter elevene tente lys i snøen. En elev fra hver klasse legger rose mellom lysene. Prest og imam fra nærmiljøet går side om side og legger på roser. Det er ord for dagen fra rektor og elevrådsleder. Og skolens rundt 600 elever står i ett minutts stillhet for å minnes Benjamin.

All mobbing må selvfølgelig tas på dypeste alvor. Holdningsskapende arbeid i skolen er faktisk livsviktig. Her legges grunnlaget for respekt og inkludering. Og selvsagt må vi beholde rasismeparagrafen. Vi må huske på at ord er grunnlaget for handling. To stikkord i så måte: Breivik og manifest. Åpenbart skal det reageres når en ung samfunnsdebattant med litt mer pigment i huden enn noen andre måtte ha, blir kalt «korrupt kakerlakk». Vi trenger vernet som rasismeparagrafen gir.

I Dagsavisen 9. juli 2019 refererer Stig S. Frøland til rettsfilosofen Ronald Dworkin som «med tyngde har angrepet lovgivning mot hatefulle ytringer og forsvart borgeres rett i et liberalt demokrati til å gi utrykk for «hans eller hennes holdninger, meninger, frykt, smak, antagelser, fordommer eller idealer», inkludert bruk av sterke ord som «kakerlakker og rotter». Det er så jeg nesten ikke tror hva jeg leser! Så om barn i skolegården kaller andre barn «rotter» og «kakkerlakker», så må da det være deres rett? Og da er vel det neste å heie på Trumps kampanje når han på Twitter har skrevet at fire kvinnelige demokrater med litt mørkere hudfarge enn hva han selv har, bør reise tilbake til «de ødelagte og kriminalinfiserte stedene de kom fra.» Selv hevder han at han ikke har et rasistisk bein i kroppen. Svaret fra en av de fire kvinnene, Alexandria Ocasio-Cortez, er krystallklart: «Du har ikke ett rasistisk bein i kroppen. Du har en rasistisk holdning i hodet og et rasistisk hjerte.» Når skal vår regjering tydelig gå ut mot Trumps hatretorikk?

Så har selveste NRK griset det til med en videosnutt der en Scrabblespiller legger ut ordet «jødesvin». Rett nok er det nå beklaget, men for meg er det komplett uforståelig at det kunne skje. Dette er mat for skoleelevers videre bruk av ordene «jævla jøde» og «jødesvin». Og Aftenposten skriver 2. juni 2019 at i en stor europeisk undersøkelse blant jøder, mener 76 prosent at antisemittismen har økt i deres land.

I Drammens Tidende 13. juli 2019 skriver ordførerkandidat for FrP Ulf Erik Knudsen i kjent stil at «Innvandring er Drammens største utfordring.» Skal vi kanskje se på tallenes tale? I løpet av de fem første månedene i 2019 ble elleve flyktninger bosatt i Drammen. Tenk det, 11 mennesker. Men så vet vi jo at for FrP er det 11 for mange.

Det har også kommet oss for øre, FrPs Per-Willy Amundsens og Christian Tybring-Gjeddes utspill om at muslimske trossamfunn burde få lite eller ingen støtte. Helt uvesentlig at man da bryter Grunnlovens paragraf 16 som sier at «alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje»? De må ha sovet i timen, Amundsen og Tybring-Gjedde.

Eller kanskje er de ikke like lærehungrige som lille Martin, 7 år gammel? Det var andre skoledag i 1. klasse. Den dagen glemmer jeg aldri. Pulter og stoler i klasserommet viste seg å være alt for store for små seks- og sjuåringer. Her måtte byttes og bæres. Kaos med små pulter inn og store pulter ut. To timer tok den store byttesjauen. Da var det Martin satte seg ende ned, mønstret sin svette lærer og utbrøt: «Men når har’u egentlig tenkt å begynne å lære meg no’a?»