Nyheter

Nytt Senter for oppvekst i hus på gamle Strømsø skole

Spekteret av tjenester en ny drammenser trenger fra før hen er ute av mors mage, og fram til hen er gjennom alt barne- og ungdomsårene måtte by på av uforutsette utfordringer, er blitt naboer.

Bilde 1 av 11

Det eldste av byggene har ligget der i 125 år. Sammen med rektor Tjøstolvsens gamle herskapsbolig og sekstitallsblokka langs Bjørnstjerne Bjørnsonsgate har gamle Strømsø skole sett generasjoner av unge komme og gå, før det fra denne uka er duket for et nytt kapittel.

Fra flere ulike adresser rundt i sentrum flyttet kommunens fremste fagfolk innenfor tjenester til barn og unge sammen fra 1. april, for at nye drammensere og familier skal få en mer «sømløs» opplevelse når de har behov for spesialtilbud og støttefunksjoner.

På tvers

En av dem som selv gikk her på ungdomsskole fra 1969-72 er Siri Solberg, en av tre avdelingsledere i Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Mandag var hun en av til sammen 270 ansatte som feiret innflyttingen med pizza og honnør fra ordfører Tore O. Hansen (H).

– Det er blitt et flott bygg og mye er allerede på plass. Nå ser vi fram til at helheten i tjenestetilbudet skal fungere enda bedre, sier Solberg, som de siste årene har sittet med sine kolleger i Amtmand Blomsgate. Tanken er heller ikke ny, for i årene før den flyttingen satt en stor del av dagens ferske naboer samlet i Werringgården i Gågata. Alt henger ikke på fysisk samlokalisering, men det forsterker gode samarbeidsstrukturer, tror Solbergs sjef, PPT-leder Berit Sandvik.

– Fysisk nærhet mellom fagmiljøene er viktig sammen med et godt klima for samarbeid. Et godt eksempel er modellen vi har laget for å møte skolevegring, der vi koordinerer helsetjenester for barn og unge, helsesøstre, barnevern og og oppvekstteam/familiehjelp, sier Sandvik, som ikke er fremmed for at nye gode ideer kan oppstå når man oftere møtes i gangen eller kantina.

Med sine 28 spesialpedagoger, psykologer og en sosionom har Sandvik inntatt tredje etasje. Fjerde huser de økonomi- og administrasjonsansatte og fosterhjemstilsynet, mens både møterom for brukere og barnevernets akuttmottak ligger innenfor velkomstskranken på grunnplanet – med både sikkerhet og atkomst for uenige parter ivaretatt.

Jordmødre under ett tak

Det såkalte fagbygget utgjør et annet bein i det ordfører Tore O. Hansen i sin tale kaller «et kraftsenter». Her ligger Migra helsestasjon og for første gang får kommunalt ansatte jordmødre sitt eget hovedkvarter og fagmiljø, når de ikke er ute på ukentlige barselbesøk eller helsestasjon.

– Fantastisk. Å samle oss som faggruppe er kjempebra, sier jordmor Stine Bakker som har jobbet to år i Drammen. Hittil har hun hatt kontor på Marienlyst helsestasjon tre dager og Migra én dag. – Nå tar jeg imot alle de gravide her – i tråd med det vi ønsker, å «være brukeren nær», sier hun.

Ny tankegang

I «rektorboligen» planlegger rådgiver Anu Kubar ukas faste dropin-treff for drammensere som er kommet som enslige mindreårige flyktninger. For første gang skal det holdes i «eget hus», og hun er spent på hvor mange som kommer på jegergryte. Blir de 40? 45?

– Det vi tilbyr på møtestedet, er tilstedeværelse og sosiale aktiviteter. Vi har 51 gutter og jenter som hører til hos oss, de går alle sammen på skole midt på dagen og trenger oss ikke praktisk lenger – det de har behov for er å snakke med noen som kjenner dem, voksenpersoner som er der for dem over tid, sier Kubar. Når man samles rundt måltidet, er det lettere å få et glimt av blikk og ansikter, hvordan de har det – og hvem er ikke der? Avdelingen har sammen med en psykolog utarbeidet et verktøy mot søvnvansker, der egne tanker og rutiner vektlegges framfor medisinering.

– Det hjelper å sette ord på hvordan man har det, og det at man kan påvirke sin egen situasjon er en ny tankegang for mange, forklarer Kubar.

En overbevisende statistikk støtter troen på felleskapets styrke: Nesten hundre prosent av ungdommene gjennomfører videregående skole.

Mer fra Dagsavisen