Nytt blikk på nettverk

Natia Chkhetiani (29) er nyansatt i Internasjonale Drammen, der hun har ansvar for Mentorordningen.

Fortell hva du egentlig skal gjøre!

– Min jobb er å finne folk som kjenner bransjen sin godt, og koble dem med mennesker med innvandrerbakgrunn som vil opparbeide seg nettverk og finne ut hvordan ting funker i den norske arbeidskulturen. Vi har allerede noen mentorpar som fungerer veldig godt, og flere har kommet i jobb via mentorens nettverk og kontakter. Vår største oppgave er å skape en holdning blant bedriftsledere om at det at mangfold ikke er en byrde, men lønnsomt og berikende for innovasjon og arbeidsmiljø.

Hva er et vellykket mentorpar?

– Mentorering er profesjonell veiledning, med to likeverdige parter. Det skal være en gjensidig prosess – mentor kan også selv lære mye. Paret møtes minst en gang i måneden i et halvt år, og bestemmer selv hva de vil snakke om. Hvor trengs det veiledning? Hva gir relevant kunnskap?

Du har selv både studert og bodd lenge i Norge, men brukt tid på å skaffe deg jobb. På hvilken måte er du (a)typisk?

– Jeg studerte her i tre år og har en master i Kultur, Utvikling og Miljøstudier ved UiO. Til sammen har jeg bodd her i fire år, men som ny til Norge med innvandrerbakgrunn, har jeg hatt vansker med å finne jobb som er relevant for utdanning og interesser. Jeg har kjent det som en lang og frustrerende reise, som samtidig har vært lærerik. Mange vet ikke hvor avgjørende nettverk er i Norge.

Hadde du noen aha-opplevelser?

– Ja, at nettverk og tillit er så tett knyttet. I Georgia har vi hatt mange reformer, for nettopp å unngå at folk ansettes på bakgrunn av nettverk, som antikorrupsjonstiltak. Det gjorde meg tidlig bevisst på at jeg måtte klare meg i arbeidslivet uten kjennskap og vennskap. I Norge kaller man det ikke nepotisme og det fungerer litt annerledes i en velferdsstat, så jeg har måttet revurdere litt og er nok ikke like kritisk som før. Men dette må IKKE være det avgjørende for å få en jobb, det må være bakgrunn og kunnskap.

Hvorfor kom du til Norge?

– Da jeg bodde i Georgia var jeg leder i en ungdomsorganisasjon, og AUF var vår søsterorganisasjon. I 2013 bestemte jeg meg for å ta en master her, og nå er jeg gift og bor her.

Hva kan vi gjøre for å gjøre din jobb lettere?

– Del dine kunnskaper og still opp som frivillig mentor for noen som trenger det veldig. Ta kontakt med oss, så finner vi et par som matcher!

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Forskjellig etter faser i livet: Dostojevskijs «Brødrene Karamasov» da jeg var 16-17, Camus’ «Den fremmede» litt senere. Nå er det Knausgård og «Min kamp», jeg er nettopp ferdig med bind én. Jeg elsker hvor uredd han er for å snakke om menneskelig frykt, og at han ikke er redd for å fremstå som naiv, dum og sårbar

Hva gjør deg lykkelig?

– Stille stunder ved sjøen eller med mennesker jeg er glad i. Naturopplevelser. Reiser. Øyeblikket da man er ferdig med en god bok.

Hvem var din barndomshelt?

– Det var Pippi ganske lenge, så sluttet jeg å ha helter. Nå er det ingen.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Kanskje drikke en flaske vin, jeg er jo georgier! Men jeg gjør det ikke så ofte.

Er det noe du angrer på?

– At jeg for et år siden barberte hodet. Hadde jeg visst at det tok så lang tid å få håret tilbake, ville jeg ikke gjort det. Aldri mer.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Arne Næss. Jeg har lest et par bøker av ham, og er som ham veldig interessert i menneskers forhold til naturen.