VERDENSNYHET: Kirsti Skovdahl, professor ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, har vært med på å lage verdens første doktorgradsutdanning i personorientert helsearbeid. FOTO: SILJE S. SKIPHAMN

Ny forskerutdanning på høyskolen

I dag er Høgskolen i Buskerud og Vestfold ett skritt nærmere å bli universitet.

Hadde «pasienten» i senga vært en ordentlig mann, ville livet hans sannsynligvis forandret seg da han ble syk. Kanskje ble det helt annerledes enn han så for seg da han var frisk. Kanskje vet han ikke hvordan han skal tilpasse seg livet som syk. Det eneste som er sikkert, er at det er mannen selv som må ta valgene.

- Personorientert helsearbeid er både et verdisyn og en tilnærming som er beskrevet i mange sentrale dokumenter fra departement og direktorat på nasjonalt nivå, men også i en del internasjonal litteratur. Hvordan man skal få det til i praksis, er et helt annet spørsmål, sier professor Kirsti Skovdahl ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV).

I dag er det offisiell åpning av en ny doktorgradsutdanning ved Fakultet for helsevitenskap. Den nye forskerutdanningen er faktisk en verdensnyhet - det finnes ingen andre steder i verden hvor man kan ta doktorgrad i personorientert helsearbeid.

- Vi er stolte og glade over å ha denne muligheten. Og vi føler oss sikre på at den nye utdanningen står på trygg faglig og vitenskapelig grunn, sier Skovdahl.

 

11 nye professorer

Fem år har det tatt å forberede verdensnyheten. Det er ansatt 11 professorer på heltid og flere som har bistillinger. Seks doktorgradsstipendiater er allerede i gang, mens fire stillinger er utlyst.

- Personorientert helsearbeid betyr å se hver enkelt person i sin kontekst. Det handler om å se vedkommende som en person, og ikke bare som en pasient, forklarer Skovdahl.

- Helsesvikt påvirker folks oppfatning av sitt eget liv og de som er rundt den som er syk. Helsepersonell skal legge til rette for at de får et så meningsfullt og godt liv som mulig med utgangspunkt i de enkeltes behov og ønskemål.

Gode intensjoner er én ting, hvordan de skal settes ut i livet noe helt annet. Dette er noe av det de nye doktorgradsstipendiatene skal forske på. Utdanningen er tverrfaglig og åpen for alle yrkesgrupper innenfor helsevesenet. Den har allerede vakt internasjonal interesse, og har fått flere utenlandske søkere.

 

Universitetsby

Personorientert helsearbeid er den fjerde doktorgraden som tilbys ved HBV. Høgskolen oppfyller nå alle krav som stilles for å få universitetsstatus.

Regjeringen har valgt å fryse antall universiteter i påvente av en full gjennomgang av sektoren. Tidligere rektor ved Høgskolen i Buskerud, nå stortingsrepresentant for Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, håper det vil bli mulig å søke igjen i løpet av 2015.

- Jeg tror det er gode utsikter til at HBV skal bli godkjent som universitet, sier hun.

- Jeg vil i hvert fall jobbe aktivt for at Drammen skal bli en universitetsby. Jeg tror at HBV vil ligge veldig godt an når regjeringen igjen åpner opp for nye søknader.

 

Strenge kriterier

Ifølge Ørmen Johnsen har Norge noen av de strengeste kriteriene i Europa for at utdanningsinstitusjoner skal kunne bli universitet. Det er nå åtte norske universiteter, hvorav halvparten har gått fra å være høyskole til å bli universitet de siste årene.

- Jeg vet at det er miljøer på HBV som publiserer mer enn tilsvarende miljøer på Universitetet i Nordland, sier Ørmen Johnsen.

- Og hvis HBV fusjonerer med enda en eller flere høyskoler, blir det jo enda flere doktorgradsutdanninger.

 

Nye fusjonsplaner

Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold slo seg sammen 1. januar 2014. Den nye Høgskolen i Buskerud og Vestfold ønsker ifølge Khrono å slå seg sammen med Høgskolen i Telemark for å bli et profesjonsuniversitet.

Dagsavisen Fremtiden fikk i går ikke tak i rektor ved HBV, Petter Aasen, men i oktober uttalte han følgende til Khrono:

- Dette framstår som det mest realistiske alternativet, og er en løsning som er i overensstemmelse med den profilen vi ønsker å videreføre.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har bedt alle høyskoler og universitet om å komme med innspill til en framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren. I tillegg til en fusjon med Høgskolen i Telemark, ser Aasen for seg at det kan være aktuelt for HBV å slå seg sammen med Høgskolen i Gjøvik.

Også Høgskolen i Oslo og Akershus har planer om å søke status som profesjonsuniversitet. Aasen mener det er plass til begge:

- Ja, hvis det er plass til to universiteter i Nord-Norge, må det da være plass til to profesjonsuniversiteter her, sier han til Khrono.