Nesten ingen voldsutøvere må bære omvendt voldslarm

Omvendt voldsalarm (OVA) er en fotlenke som skal hindre voldsutøvere i å oppsøke personer de tidligere har vært voldelige mot eller truet. Dømte voldsutøvere blir sporet med GPS via lenken, noe som gir politiet mulighet til å stanse voldsutøver i god tid dersom vedkommende forsøker å oppsøke personer de tidligere har truet eller utsatt for vold eller beveger seg inn i et område de har fått forbud mot å bevege seg i.

I dag er det bare én person i hele Buskerud som må gå med OVA. Denne personen er faktisk den eneste i hele Sør-Øst politidistrikt, et distrikt som består Østfold, Vestfold og Telemark fylker, som må gå med OVA. Til sammenligning er det 77 personer som må gå med voldsalarm i Buskerud, i frykt for å bli utsatt for vold. Hele 71 av dem er kvinner, viser tall Dagsavisen Fremtiden har fått tilsendt fra Sør-Øst politidistrikt.

Den eldste personen som bærer voldsalarm i distriktet er 60 år gammel, mens den yngste er 17 år gammel.

Vedgår problemet

For øyeblikket et det faktisk bare fire mennesker i hele Norge som går med omvendt voldsalarm, mens politiet så langt i år har delt ut 1.559 vanlige voldsalarmer til voldsofre og personer som frykter å bli utsatt for vold på landsbasis i år. Dermed er situasjonen enda et hakk verre enn den var i mars 2017, da Dagsavisen skrev om at bare fem personer måtte gå med omvendt voldsalarm, mens 1.246 personer den gangen måtte bære voldsalarm.

SARA-koordinator i Sør-Øst politidistrikt Silje Aasdøl har hovedansvaret for håndteringen av voldsalarmer i politidistriktet, og vedgår at OVA brukes i altfor liten grad.

– For det første er terskelen for å få voldsalarm lavere enn omvendt voldsalarm, som må pådømmes i retten. Med det sagt er det ingen tvil om at det er ønskelig at vi må få mer rettspraksis på dette med omvendt voldsalarm. Det må huskes på, og jurister må ta det med i tiltalene sine, sier Aasdøl til Dagsavisen Fremtiden.

Hun understreker at hun selv er forholdsvis ny i jobben som SARA-koordinator for politidistriktet, men lover å jobbe for at OVA tas i bruk i større grad.

– Det er viktig at det er den rette personen som får en sanksjon, og for meg er dette noe jeg ønsker å ta tak i, sier hun.

For praktiske og tekniske detaljer knyttet til bruken av omvendt voldsalarm henviser hun til Kriminalomsorgen, men der er det begrenset med informasjon å få om saken.

– Det er politiet som har ansvaret for omvendt voldsalarm. Vi setter bare på utstyret, mens politiet har alt av oppfølging, sier Lene Merethe Ellingsen, EK-koordinator hos Friomsorgen i Buskerud, og henviser tilbake til politiet.

Kritikk fra alle kanter

Omvendt voldsalarm har vært i bruk i Norge siden 2013. Politiet og påtalemyndigheten landet rundt har altså hatt fem år på seg til å bli kent med virkemiddelet. Til tross for alle tilfellene av vold og trusler som har skjedd i Norge på disse fem årene, har påtalemyndigheten bare bedt om bruk av OVA 19 ganger på disse fem årene, og domstolene har dømt voldsutøvere til å måtte bære denne fotlenken 14 ganger. I tre av fire tilfeller har altså retten kommet fram til at det er riktig å bruke omvendt voldsalarm.

Stortinget, Justisdepartementet og Riksadvokaten har alle sagt klart og tydelig ifra om at byrden i langt større grad bør flyttes fra den som er utsatt for vold og trusler til voldsutøver, og har tatt til orde for at påtalemyndigheten bør legge ned påstand om bruk av omvendt voldsalarm langt oftere. Likevel er bruken nesten stillestående.

Lover å se på saken

– Det er ikke vanskelig å være enig i at omvendt voldsalarm bør brukes langt oftere, sier påtaleleder i Sør-Øst politidistrikt Kjell Johan Abrahamsen til Dagsavisen Fremtiden.

– Hvorfor bruker dere det da så lite?

– Jeg har ikke noe umiddelbart svar på hvorfor, men det handler nok noe om bevisstgjøring, og der har vi en vei å gå Tallene du legger fram er uhyre interessante, sier han om at påtalemyndigheten bare har lagt fram påstand om bruk av OVA 19 ganger i Norge.

– Hvilket ansvar har du personlig for at OVA brukes så lite i Sør-Øst politidistrikt?

– Jeg er øverste leder for påtalemyndigheten i politidistriktet, og dette forteller meg at vi har et potensial. Vi har så mange saker hvor omvendt voldsalarm potensielt kan brukes, mens det nå brukes i forsvinnende liten grad, sier han.

– Hvorfor er det så lite kunnskap om dette virkemiddelet hos påtalemyndigheten?

– Mitt inntrykk er at politijuristene er kjent med virkemiddelet, men jeg kan på stående fot ikke svare på hva som er årsaken til at vi ikke får oppfylt lovgivers intensjon, sier han.

Han legger til at han nå ønsker å ta grep for å få opp bruken.

– Jeg mener omvendt voldsalarm er et kjempegodt tiltak, og jeg vil se grundig på hva vi kan gjøre for å få opp bruken, sier han.

kenneth.lia.solberg@dagsavisen.no