Nasim i løvens hule

- Det ble helt stille, sier Rizvi lett lattermild til Dagsavisen Fremtiden etterpå. Fredag holdt Noregs Lærarmållag, Drammen og Eiker Mållag og Buskerud Mållag seminar på Høgskolen i Buskerud og Vestfold om språkopplæring for innvandrere, og hadde bedt Innvandrerrådet stille med et innlegg om morsmålsopplæring. Men Rizvi, som selv ble tatt ut av datidas normalpraksis med morsmålsundervisning av sine pakistanske foreldre, valgte i stedet å angripe problemstillingen fra en annen vinkel.

Usynlig belastning

- Hva gir sidemålet de tospråklige elevene, som oftere har usynlige utfordringer som ikke fanges opp? spør hun. Det er dokumentert at disse elevene har dårligere ordforråd og mindre tekstforståelse i møte med kompliserte oppgaver i andre fag, som matematikk, sier Rizvi. Selv hadde hun dialektene urdu og punjabi å skille mellom hjemme, i tillegg til bokmål, nynorsk, engelsk og fransk.

- På videregående fikk fagene et helt annet nivå, og det var da jeg skjønte at jeg ikke likte språk. Eller - jeg skjønte hvor sliten jeg ble av det, sier Rizvi, som begynte på medisinstudier etterpå.

Tenker høyt

- Det er svært givende for oss å bli motsagt. Dette er ikke noe oppbyggelsesmøte, men en arena for å tenke høyt, sier Gunnar Ottne, skrivar eller sekretær i Noregs Lærarmållag. Han roser Rizvis innsats, men viser også til en annen av foredragsholderne, professor i tospråklighet ved Universitetet i Stockholm, Kenneth Hyltenstam.

- Det er lett å tenke at det at man håndterer flere språk er grunnårsaken til at en gruppe får utfordringer. Men snarere er det slik at om skolen bare gir nok kompetent støtte, kan ekstra skriftspråk gi økt bevissthet og styrke evnen til å håndtere flere perspektiver også på andre områder, sier han.

Hyltenstam viser til at walisiske elever som får undervisning på både walisisk og engelsk har bedre snitt enn de som kun lærer på ett av de to skriftspråkene. Rizva understreker at hun taler på bakgrunn av erfaringer både via Innvandrerrådet og personlig, men også fra kontakt med rektorer og research i skoleforskning. Hyltenstam deler hennes syn på at økt fleksibilitet i ordningen er positivt.

- For alle som sliter

- Det er veldig hyggelig at flere krefter kan samle seg om denne saken. Vi ser at dette ikke bare gjelder tospråklige elever, men også flere som har mer enn nok med å mestre alle andre fag, sier Lavrans Kierulf (Frp) når Dagsavisen Fremtiden forteller ham om innvandrerrådsrepresentantens innlegg.

Drammens Tidende skrev torsdag at Frp-politikeren har fått hovedutvalget for utdanning i Buskerud fylkeskommune med på å søke om prøveordning med valgfri nynorsk for VGS-elever, Kierulf vil ha valgfrihet for alle, men tenker hovedsakelig på dem som strever litt på skolen.

- Å lette børa for dem, vil gi dem anledning til å konse på andre, viktigere fag, mener Kierulf, et syn først og fremst samarbeidspartiene Høyre, Frp og KrF deler. Men ingen partier har stilt seg negative til å søke.

Buskerud fylkeskommune har søkt om å få innføre forsøk med valgfritt sidemål også tidligere, men har fått avslag av både blå og rødgrønne statsråder. Kierulf tror imidlertid Kunnskapsdepartementet kommer til å si ja denne gangen. Søknad sendes i løpet av noen dager, og rundt juletider bør utvalget kunne vente et svar, tror Kierulf.

- Fint at Frp tar opp dette - det støtter jeg fullt ut, sier Nasim Rizvi.

katrine.strom@dagsavisen.no