Nyheter

Når mor endrer seg

Hukommelsen svikter og norsk språk forsvinner – det skyldes vel alder, eller? Innvandrermiljøer der familien tar ansvar for eldre slektninger hjemme, bruker lenger tid å oppdage demens.

– Mange jeg møter i min praksis forteller om vanskeligheter de opplever hjemme når foreldre eller svigerforeldre forandrer seg. Det de beskriver er ofte forenlig med symptomer på demens, sier psykolog Emine Kale fra Drammen.

Hun har sett hvordan noen blir sittende alene med et voksende problem, mens de tenker at det er en naturlig utvikling at man blir mer som et barn når man blir gammel.

– Ok, sier jeg da, men det er også noen som har en sykdom.

Endringer hos personer vi kjenner godt kan fremstå som uforståelige, men man prøver.

– Noen eldre kan oppføre seg rart, som å plutselig gå ut og ikke finne veien hjem, eller glemme mer enn før. Det kan også oppleves som at «mor vil være vanskelig mot oss», sier Kale.

Vet man ikke at det er sykdomstegn, kan man tolke noe eller tillegge noen andre motiver, som igjen gjør forhold i familien vanskelige.

Lørdag holdes et stort informasjonsmøte om demens i Drammen, på norsk og tyrkisk, og alle med tyrkisk bakgrunn i regionen er invitert. Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse (NAKMI) og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse samarbeider med Drammen kommune, Vestre Viken og Tyrkiske Foreningers Hovedorganisasjon om et prosjekt modellert etter et tiltak blant pakistansknorske i Oslo i 2015, med pårørendekurs over tre kvelder. NAKMI-rådgiver Kale er selv førstegenerasjons innvandrer fra Tyrkia, og flyttet hit for mer enn 30 år siden.

– Tradisjonelt er det slik at voksne tar vare på sine gamle, men også i Tyrkia er det mer og mer akseptert å ansette pleiehjelp, og det finnes flere institusjoner enn før, forteller hun. Likevel er eldrehjem fremdeles uakseptabelt for mange tyrkere i Norge, ser hun.

– De tenker ikke at det er et offentlig ansvar, som de kan utfylle, men omvendt. Da er det viktig å vite at det er legitimt å bli utslitt og ønske hjelp – også fra det offentlige. Det finnes behandling og tilbud som kan lette byrdene betraktelig, sier Kale.

Gode tiltak for hjemmeboende

Dagsenter med middag og stimulans kan gjøre livet bedre også utenfor institusjon, påpeker legen som er invitert inn i prosjektet av Nasjonal konpetansetjeneste for aldring og helse.
For høy terskel for å be om hjelp kan på den andre siden forsinke diagnose og gjøre at behandling kommer senere i gang.
– Kunnskap er viktig, for det finnes medisiner som kan bremse symptomer og ha positiv effekt. Enda viktigere er det å tilrettelegge hverdagen gjennom støttetiltak, sier Cennet Özarpa, lege i spesialisering ved Drammen sykehus, og selv oppvokst i Drammen og Eiker.
Özarpa peker på at også hjemmeboende kan få avlastningstiltak som dagsenter der man får middag og stimuleres til fysisk og psykisk aktivitet .

– For innvandrere er det også et problem at noen mister norsken når de blir demente. Det gir utfordringer for helsepersonell, noe vi også ser her på sykehuset. Mye ekstra faller da på pårørende, som ofte stiller opp på skift og tolker, sier hun.

Mer fra Dagsavisen