– Mur rundt Silje

Silje Benedikte Johannesen Øwre fikk mer enn 15.000 doser medisiner som skulle hjelpe ungjenta mot symptomer, også noen hun ikke engang hadde. Blant bivirkningene var økt fare for selvmord. 3.000 sider med journaloppføringer viser at behandling med terapi var nærmest fraværende, mens hun fikk 20 ulike psykofarmakologiske preparater og opptil 19 piller daglig. Foreldrene var kritiske til behandlingen underveis, men ante ikke omfanget av medisineringen. Etter hennes død bestemte de seg for å ta opp kampen mot et system de mener er altfor lukket. De har fra før fått fylkeslegens støtte i sin kritikk av datterens behandlere.

– Viktig gjennombrudd

Fredag tok de imot «Prisen til fremme av ytringsfriheten i psykisk helsevern» på Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HIBV) i Drammen.

– At prisen kommer fra fagmiljøet selv, betyr utrolig mye, sier faren, Espen Øwre, til Dagsavisen Fremtiden.

Han og kona Lise sier de ser det som nok et gjennombrudd i kampen de kjemper for mer åpenhet og samarbeid med pårørende og på tvers mellom faginstansene.

Silje var en livsglad jente til hun brått kollapset i 2006. Senere fikk hun både diagnosen ME og det ble oppdaget en ondartet hjernesvulst, men ifølge foreldrene er det bare én setning i journalene hennes som vitner om at noen ønsket å se flere diagnoser i sammenheng. Etter Siljes død var det ingen på det behandlende sykehuset som ville ta ansvar for feilbehandling eller uforstand.

Espen Øwre har skrevet flere innlegg om datterens behandling og psykiatrien på Nyemeninger.no.

– Ble statister

Silje døde i november 2012, mens hun var i permisjon fra et kort opphold på psykiatrisk institusjon – uten at foreldrene hadde fått beskjed. Mens hun var under 18 år og lå under barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), følte foreldrene at de ble tatt med på råd. Det endret seg totalt da hun nådde myndighetsalder.

– To måneder tok det å snu alt på hodet. Vi følte oss som maktesløse statister, forteller moren.

Foreldrene sier nå at de ikke burde ha lyttet til datterens leger, men selv funnet kognitiv terapi til Silje.

Ottar Ness er førsteamanuensis i psykisk helsearbeid ved Senter for psykisk helse og rus på HIBV og har tidligere i Dagsavisen tatt sterkt til orde mot det han ser som overmedisinering i psykiatrien.

– Er saken til prisvinnerne en sak du har fulgt?

– Nei, ikke spesielt. Det er dessverre altfor mange som opplever akkurat dette, sier Ness.

HIBV-professor Bengt Karlsson var en av initiativtakerne til prisen og sitter fremdeles i styret til den uavhengige og frittstående stiftelsen som deler ut prisen på 10.000 kroner.