Nyheter

Mosaikk og ankerdram

Marit Bockeli gir ut bok og holder utstilling i anledning sitt 85-års jubileum. Kunstneren fra Nordnorge har rodd fra Tromsø til Oslo, og når hun skeier ut blir det med en ankerdram – eller flere.

Marit Bockeli (85)

Bildekunstner og musiker

Har utstilling i anledning sitt 85-årsjubileum med mosaikker, malerier, tegninger og grafikk på Gulden Kunstverk i Nedre Eiker.

Hvordan var åpningen?

– Åpningen var flott, det kom så mange, det var kø i døra, og det vrimla. Folk satt i trappa og på stoler. Jeg hadde med komponisten som har skrevet musikkstykker for anledningen, og to gitarister, begge lektorer fra Tromsø. De kom ned med familiene sine for anledningen.

«Fløyterens Hjerte» er tittelen på utstillingen og også på et dikt som Erik Bye skrev til deg. Hva betyr det for deg?

– Det betyr veldig mye. Vi spilte litt i lag, jeg spiller jo også fløyte og kan brukes til litt av hvert, haha. Så hadde vi samme interesse for båter, og det var kanskje derfor han kom på besøk til meg på Nesøya sammen med sin faste makker Willy Andresen. Han kom fram til det diktet ved å se på bildene mine, og ett av bildene het «Fløyterens hjerte», et tresnitt. Han kalte for øvrig en hel diktsamling etter opp etter det.

Du er både bildekunstner og musiker. Går de to tingene hånd-i-hånd?

– Ja, det går veldig i hverandre. Det er jo egentlig akkurat det samme, det ene synes for øyet, og det andre kan høres. Men det tar tid å spille hver eneste dag, for det må man om man vil være på topp. Og så er det øvelser hele tida. Men jeg åpner alltid utstillinger med en liten konsert, det er fint å blande de to tingene.

Det var selveste Karl Erik Harr som åpnet utstillingen. Er det et spesielt samhold mellom dere fra nord?

– Det er nå ikke så rart, vi har gått på akademiet sammen og har vært venner i alle år. Vi er ute og ror, og da tar han med gitaren, han har også musikken. I mange av mine bilder ser du han «Harr med gitarr». Det er mange musikere i min krets, og jeg avbilder dem.

Med utstillingen og 85-årsjubileet lanseres samtidig boken «Marit Bockelie – en seilas i grafikk, mosaikk og musikk». Hvordan ble boka og utstillingen tatt imot av publikum?

– Boka har allerede solgt masse og gjort stor lykke – jeg måtte stå i mange timer og signere. Utstillinga har vært godt besøkt siden åpninga, og det kommer mange jeg kjenner, mange nordlendinger.

Som et ledd i denne utstillingen vil det være konsert i galleriet med dine egne «drikkeviser» tirsdag 23. oktober, hvor du har med seg Kine Hellebust og gitaristen Karsten Andersen. Hva får vi høre da?

– Da får du høre drikkevisan mine, jeg har skrevet to illustrerte bøker med drikkeviser. Ho Kine har forresten gått i lære hos meg og lært mosaikk, og vi har hatt utstillinger i lag. Hun kommer rett fra India til konserten.

Hva synes du om Gulden Kunstverk for din nordnorske kunst?

– Dette må jo være Norges fineste galleri – et marmorpalass! Jeg har aldri hatt så fin utstilling, og driverne her er veldig hyggelige og dyktige. Walter Welo har arbeidet seg inn og er dyktig. Dette er et sted man går til, både som utstiller og publikum. Her er så vakkert nå med gule trær på utsiden.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg leste jo de russiske, som «Doktor Zhivago» av Boris Pasternak. Også søramerikansk litteratur – Isabell Allende liker jeg godt. Ellers leser jeg biografier av store folk som har levd.

Hva gjør deg lykkelig?

– Arbeidsfred, og så er det artig når jeg får til noe. Og å være blant venner når vi er ute og seiler.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg var begeistra for han Clark Gable og var veldig opptatt av Gandhi da jeg gikk på gymnaset, jeg hadde han på veggen. Og så var jeg imponert av Madame Curie, det var dame, det! Kvinner skulle jo bare helst sitte hjemme og brodere den gangen.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da blir det en ankerdram! Det hjelper godt etter vi har vært på sjøen. Og vi tar ikke bare én – vi fyller på!

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– #metoo kan jeg gå i tog for. Kvinnfolk har vært undertrykt i alle år. Det er forferdelig urettferdig!

Er det noe du angrer på?

– Ja, sikkert, men jeg går ikke rundt og ergrer meg – det hjelper jo ingenting.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Sikkert mange hyggelige jeg kunne prata med, men jeg hadde nok dessverre blitt så hysterisk at jeg ikke hadde fått pusta engang.

Mer fra Dagsavisen