Minnet om et idrettsess

80 år etter Thorleif Haugs død i 1934 ble foreningen «Skikongens venner» stiftet. Venneforeningen er en gruppe dugnadsfolk som vil opplyse om, og bevare, minnet om skikongen Thorleif Haug. Rent konkret arbeider de nå også med å restaurere Haugstua i Årkvisla, Thorleifs barndomshjem øverst i Vivelstadalen. Vinduer og tak trenger utskifting, og målet er å få til en stiftelse, hvor vennene regner med å få kjøpt stedet av eieren.

Vi applauderer foreningen, og hjelper gjerne til med noen ord om Thorleif Haug beregnet på de nye generasjoner som lite eller ingenting vet om vår fordums skihelt. Årkvisla ligger lengst mot sør i Drammens Nordmark; navnet Finnemarka har sneket seg sørover og brukes nå om hele skogsområdet sør for Tyrifjorden.

Å vokse opp på dørhella til Marka med ski på beina var med på å forme gutten som ble en av verdens beste skiløpere gjennom alle tider. Det var rundt forrige århundreskifte at foreldrene til Thorleif overtok småbruket i Årkvisla. I 1901 ble han elev ved Vivelstad skole, fastskolen fra 1810. Skolebygningen ble revet, flyttet og gjenreist på Lier bygdetun 1996–99. Thorleif viste tidlig gode takter i skisporet og ble så medlem i Lier Skiløberforening. Senere ble det Drammens Skiklub, og i 1916 opptatt i Drafn, som ble Thorleifs klubb resten av skikarrieren. I ungdommen ble det gårds- og skogsarbeid, før han utdannet seg til rørlegger og ble ansatt i Drammen kommune i 1924. Samme året giftet han seg med Edith Magnussen og de fikk flere barn sammen. Ekteparet bosatte seg i Drammen.

I årene 1914 til 1928 var det ingen grenser for hans prestasjoner; han fikk topplasseringer overalt hvor han deltok. I den første vinterolympiaden i Chamonix 1924 tok han 3 gullmedaljer; 50 km, 18 km og kombinert. Han vant med god margin; på tjuetallet var han verdens beste og mest suverene skiløper. 19 år gammel, 1914, vant han B-klassen i det store Drammensrennet, samme år som han fikk en fjerdeplass i Holmenkollen. I 1915 ble han tredjemann i A-klassen i Hovedlandsrennet, og året etter fjerdeplass i kombinert i Kollen og kongepokalen i Gråkallrennet. Det ser ut som Thorleif Haug hadde femmila som spesialdistanse. Han vant og vant, suverent. Han slo Johan Grøttumsbråten med over 7 minutter på femmila i 1920. Kongepokal på kongepokal. Du kan se dem utstilt i Drammen rådhus.

Det var ikke ende på jubel da Thorleif gjorde rent bord med sine tre gullmedaljer i Chamonix 1924. «Vi viste verden vinterveien», skrøt pressen. Ingen norsk idrettsmann har blitt møtt med større og mer begeistret mottakelse enn han da olympiatroppen kom hjem. Det er hevet over enhver tvil at slike store idrettsbegivenheter med norske seire hadde stor betydning for nasjonenes selvaktelse; dette var jo bare et par tiår etter vi vant vår selvstendighet 1905.

Thorleif Haug var en usedvanlig sympatisk og likandes kar. Han opptrådte som en ekte idrettsmann både i konkurranser og ellers i livet. Når han som kommunal rørlegger dukket opp på skolene i Drammen, ble det rene oppløpet med begeistrede elever. «Han Thorleif er i gården!» ble det ropt; straks samlet hundrevis av elver seg rundt ham.

Thorleif Haug fikk ikke noe langt liv. Like før jul i 1934 døde han av lungebetennelse, han hadde så vidt rukket å fylle 40 år. Det er ingen overdrivelse å si at det ble landesorg ved hans bortgang; særlig ble folkesorgen tung her i distriktet. «Nå drar Hauer’n gjennom byen, denne gang trukket av to svarte hester», sto det å lese da han ble stedt til hvile. De ordene huskes enda.

Hver gang vi kjører opp mot Spiralen, ser vi ham på venstrehånd, der han står som om han venter på bussen. Det er ikke noen fart over den statuen. Kunstner var Per Palle Storm. Men Thorleif Haugs statue var den første av en idrettsmann i Norge. Den ble avduket av kronprins Olav i 1946. Statuen sto da på Grev Wedels plass. Senere er den flyttet dit den nå står, ved oppkjøringen til Spiralen.

Kronprins Olav må personlig ha kjent Thorleif Haug. Kronprinsen var jo selv skihopper, og hoppet i Kollen. Olav kom til og med på frimerke, der saksen hans ble retusjert! Som konge hadde han dette å si om skikongen vår: «Minnet om skikongen Thorleif Haug vil alltid stå levende for meg, ikke bare på grunn av hans enestående prestasjoner som skiløper, men kanskje særlig på grunn av de karakteregenskaper og den idrettsånd han alltid viste i all sin ferd som idrettsmann». Uttalelsen er gjengitt i en faksimile av kongens håndskrift i Drammen byleksikon.

En annen konge, skikongen Johan Grøttumsbråten, skrev dette om sin kamerat: «Jeg møtte Thorleif første gang på Tranberg-rennet i 1919, og siden fulgtes vi trofast fra stevne til stevne, fra trening til trening, som venner og konkurrenter i frisk og morsom sport. Thorleif Haug var den greieste og mest sympatiske idrettsmann jeg har møtt, et sjeldent menneske med et strålende humør, en kjernekar».

Thorleif Haus gravsted er på Bragernes kirkegård der han og Edith hviler. På gravsteinen er det et relieff av Thorleif.