Miljøkrim-anmeldelse mot Drammen havn henlagt

– Drammen havn visste utmerket god hva de bega seg inn på, men skyr ingen midler fordi de er så kåte på å fylle ut.

Det sier Knut Christian Hallan. I flere filmer viser han hvordan han og organisasjonen Neptune Network (NN) den 17. januar 2017 plukket plast i Gilhusbukta i Lier – tvers over fjorden for Holmen. På ti minutter og et område på 10 kvadrat samlet de flere never fulle avfargede plasttråder, sprengledninger som fordi de ikke inneholder metall blir kalt «nonel». Den lette egenvekten bidrar også til at trådene i mindre grad blir med steinmassene de er en del av til bunns, men i stedet flyter ut i sjøen der de må samles i lenser.

25. januar 2017 anmeldte NN ved Frank Hugo Storelv Drammen havn. Først 22. mai i år fikk organisasjonen til svar at saken var henlagt, fordi intet straffbart forhold var bevist. Brevet var datert seks uker tilbake, 12. april. Det ble samtidig opplyst om klagefrist på tre uker. 29. mai klaget Storelv til statsadvokaten, på vegne av NN, og anfører både forsinkelsen og det de hevder er saksbehandlingsfeil, ut fra en antakelse om at politiet ikke har kontaktet miljømyndighet eller foretatt noen etterforskning.

– Det er av stor almen betydning at det slås hardt ned på denne type forurensning, heter det i klagen.

LES OGSÅ: Krever 20 millioner etter at de ikke fikk legge ut masser med plastrester

Ingen «gratis lunsj»

– Det finnes ingen «gratis lunsj»: Ingen leverer rene steinmasser gratis til noen – dette er noe man leverer for å bli kvitt det, sier Hallan. NN hadde møter med Drammen havn i august og september 2016, noe DT skrev om i februar 2017.

– Vi advarte om at dette ville gå til helvete, sier Hallan nå. Til tross for at han erkjenner at Drammen havn håndterte innstrammingen i tillatelsen bedre enn Moss, viste et uanmeldt besøk med båt i september 2016 at innsamlingen hadde store svakheter. – De hadde leid inn ryddemannskap med to åpne båter og en oljelense, fire håver og lyskastere mot høstmørket. Denne dagen gikk alt galt: Lensene fungerte ikke, og mannskapet var ikke på plass på grunn av et skipsanløp. Dette var dessuten på dagtid, og mange av lassene ble tømt på kveldstid, sier han.

Havnedirektør Einar Olsen er kritisk til at NN kun filmet en del av prosessen. – Nå har jeg ikke sett filmene, men jeg vet de har vært her når det er droppet fra lekter. Folk her er fortvilte fordi han som filmer ikke ser hele operasjonen, for- og etterarbeid og hvor grundig de jobber.

Til påstanden om at Drammen havn er så ivrige på å fylle ut at de ikke skyr noe, har han ingen kommentar.

– Nei, ikke utover at jeg ikke er enig i påstanden, sier Olsen (se mer i undersak).

Skylder på posten

Henleggelsen er ikke begrunnet, og heller ikke overfor Dagsavisen Fremtiden vil påtaleansvarlig jurist Heidi Neumann si hva som veide tyngre for politiet enn lasset med tråder og omstendighetene de ble funnet under. Men hun er klar på at etterforskning er gjort, og sier politiet også kontaktet myndighetene underveis i saken, i strid med hva NN tror.

– Vi kontaktet Fylkesmannen for en uttalelse. Underretningen innebærer ikke at vi oversender alle dokumenter i saken, sier hun om hvorfor den som anmeldte ikke har fått se noen slik ny vurdering.

At de ikke informerte om henleggelsen før etter seks uker, mener Heidi Neumann skyldes en feil i postgangen.

– Det må være noe med posten, Jeg sjekket det da de hevdet de ikke hadde fått brevet. Det var tydeligvis ikke kommet fram, og det ble derfor sendt på nytt, sier Neumann.

Kan ta flere måneder

På hvilket grunnlag henla dere saken som ble anmeldt?

– Avgjørelsen er tatt på bakgrunn av vår etterforskning, avhør av involverte og uttalelsen fra Fylkesmannen der de mener det ikke er straffbart forhold i det som skjer etter at stansen er opphevet. Når Fylkesmannen sier det, har vi hørt på det, sier politiadvokat Heidi Neumann.

Dagsavisen Fremtiden har søkt om innsyn i Fylkesmannens uttalelse, men Gunhild Tuseth i Miljø- og forurensingsavdelingen avslår dette og viser til at saken fortsatt er til behandling i politiet på grunn av innklagingen til statsadvokatembetet i Buskerud, Telemark og Vestfold, og derfor unntatt offentlighet. Tuseth vil som saksbehandler heller ikke svare på spørsmål om saken nå.

Behandlingstiden hos statsadvokaten anslår Neumann til «noen måneder».

Havnedirektør:  – Vi har bedre sikringer enn det kreves

– Vi ønsker oss ikke sånne anmeldelser. Vi jobber veldig nøye og jeg tror vi er en av de flinke i klassen, vi gjør alt vi kan og har bedre sikringer enn det tillatelsen krever av oss, sier direktør Einar Olsen i Drammen Havn om hvordan det påvirker havna å ha miljøkrimanmeldelser hengende over hodet.

Eksempler han nevner er at havna nå bruker doble lenser med «skjørt» under, som er lengre enn tidligere.

Nonelplasten de har samlet i Gilhusbukta viser at en del flyter av gårde likevel?
– Vi mener vi har god kontroll, men det er flere som driver ned denne type virksomhet i nedre del av drammensvassdraget. Vi sier ikke at det aldri har kommet plast fra vår utfylling, men det er ikke mye som kommer fra oss lenger. Dette er viktig for oss, og vi bruker mye ressurser på å rydde opp, sier Olsen. I går forklarte han at de framover foretrekker å fylle ut fra land framfor lekter, unntatt når det skal «motfylles».

Hvor lenge er vil dette være en løsning?
– Når vi skyver ut fra land, renses massene først i tunnelen, så før de skyves ut, og i tillegg har vi doble lenser utenfor. Vi er jevnlig inne i lensene og sjekker om det er noe der, det siste halvåret i fjor var det veldig lite, nesten ingenting.

Hallan sier det er umulig å rense skikkelig uten å håndplukke?
– Det finnes flere måter å gjøre det på enn han nevner. Men jeg er enig i at det er en stor jobb, og at det er dyrt.

I planene for havna kan store utfyllinger fortsette fram til 2035. Kan vi regne med at bruk av slike masser vil være lovlig brukbare så lenge?
– Da må vi diskutere kan vi sprenge tunneler i norge i framtida, kan vi sprenge i fjell? En eller annen negativ konsekvens har det, enten elementene som er i sprengt fjell legges på land, eller under framtidig sjøbunn.

I torsdagens Dagsavisen Fremtiden sa T. Engenes advokat Erling Erstad at han tror det i framtida vil bli ulovlig å bruke masser fra tunnel overhodet.
Hvor lenge vil dere fortsette å bruke det, til tross for bevisstheten om at det kan forurense i større eller mindre grad?
– Det blir bare spekulasjoner, jeg har ikke hørt den type uttalelser.
– Vi skal gjøre alt vi kan for at det vi kommer fram med er bra. Og vi vet at transport via sjø og bane er vår generelle hverdag, og at vi dermed tilrettelegger for en miljøvennlig infrastruktur som er det beste for byen og regionen, sier havnedirektør Einar Olsen.