Nyheter

Med Fremtiden som springbrett

Over 200 unge fikk sjansen i Fremtiden. Jeg var en av dem.

Av Thorbjørn "Tobben" Andersen

I løpet av et langt avisliv er det mange mennesker jeg husker med glede og takknemlighet. En av dem er redaktør Jon Vraa, som ledet Fremtidens redaksjon fra mars 1946 til sin død vinteren 1973.

Han var sønn av Torgeir Vraa. Jon følte nok sterkt at det ikke var noen dans på roser å overta arven etter en av de mest legendariske skikkelser i norsk arbeiderpresse. Men Jon hadde et varmt hjerte og en sterk tro på å gi unge mennesker en sjanse i livet til å bevise at de kunne bli verdifulle journalister for avisa Fremtiden.

Slik fikk også jeg, som 23-åring, innpass i redaksjonen som lærling med et halvt års prøvetid. Fremtiden var allerede i Torgeirs tid betraktet som en av landets fremste arbeideraviser. Her fikk unge mennesker skolering i ny, moderne og dristig journalistikk. Denne tradisjonen fulgte avisa også i etterkrigstiden, og den ble et springbrett videre for svært mange. Det er dette jeg tenker på når jeg studerer dette bildet fra en solfylt ettermiddag i 1963. Det viser Elsa Nøklebys nye, flotte kafe med stor terrasse i Skoger Sparebanks nybygg. Huset på ti etasjer ved enden på bybrua på Strømsø i Drammen, ble tatt i bruk året før, det var byens høyeste.

En gjennomgang i forbindelse med 100-årsjubileet, som vi feiret i 2005 noen år etter at avisa gikk inn, viste at over 200 unge hadde fått sin første redaksjonelle jobb her i løpet av 55 etterkrigsår.

Selv om avisa i nesten alle disse årene slet økonomisk, kom lønna presist på dagen. Det var nok i administrasjonen de slet mest for å skaffe nødvendige driftsmidler. Slik jeg husker det, klarte vi alltid å trylle fram et godt arbeidsmiljø, selv om diskusjonene om veien videre kunne bli både ganske røff og direkte. Et viktig lim i det sosiale livet var ettermiddagstreffene. Ett var på et fast tidspunkt, hver lørdag etter arbeidstid. Da møttes vi på Harmonien, den gangen et varmt og intimt lokale der pianisten Leif Wilthil ofte satt og spilte «taffelmusikk» på flygelet. Elsa Nøkleby, som var gift med reportasjesjef Andreas Nøkleby, var en driftig dame. Hun drev også gamle Globus kafe, som holdt til i et gammelt trehus i enden av Strømsø Torg, der Globusgården i dag ligger.

Legg merke til bildet: Selv om det var harde tider rent økonomisk, var dressen og slipset på plass også i hverdagen – dessverre også sigarettene. Det var andre tider, men samholdet og gleden i vårt yrkesliv tok vi med oss videre i livet.

Mer fra Dagsavisen