I dialog: Den tyrkiske politikeren Cuma Icten (midten) møtte mandag kveld medlemmer i Norsk Gøynemliler Forening i Tollbugata. Bak Icten foreni ngens leder Fatih Yakici. Foran f.v. Hakan Cetin og Aysegul Tutkun, henholdsvis landssekretær og leder i Union of European Turkish Democrats (UETD), som arrangerte besøket i Drammen. FOTO: KATRINE STRØM

Mange spørsmål til Icten

Lokale nyheter

 

– I hvert land vi besøker lærer vi noe nytt, oppsummerte Cuma Icten, etter å ha sittet i livlig dialog med rundt 50 tyrkiskdrammensere i et foreningslokale i Tollbugata mandag kveld. Over krus med rykende varm te og brus fløt en strøm av spørsmål, betraktninger, undring og etter latteren å dømme et og annet humoristisk gullkorn. Alt foregikk nemlig på tyrkisk, men ingen var sene om å tilby Dagsavisen Fremtiden både oversettelser og servering da vi entret døren som på to språk er merket «Bare for medlemmer». Selv om de fremmøtte mediene i moskeen tidligere på dagen alle var invitert, dukket ingen opp, og stemningen var langt løsere enn den improviserte pressekonferansen med tolk ble der.

– Han der spør om det ottomanske riket er på vei tilbake, og flere har vært nysgjerrige på og ønsket å diskutere tyrkisk historie, smilte Hakan Cetin.

Ett Tyrkia

– Hva ser du som utenforstående i dette rommet? Vi ønsker at du skriver det du ser. Det foregår ikke propaganda, sa Fatih Yakici, leder i Norsk Gøynemliler Forening før han oversatte Ictens inntrykk av møtet: Noen lurte på hvordan de kan løse problemer med offentlige helsetjenester når de besøker Tyrkia, og de som kjører i stedet for å fly spurte om utfordringer på veien. Også ulike flytilbud og ambassaden i Oslo ble diskutert.

– Jeg tar med meg et inntrykk av at folk er fornøyde norske statsborgere og anser Norge som sin nasjon, sa Icten, som tidligere representerte Erdogans regjeringspartner AKP i det tyrkiske parlamentet, til Dagsavisen Fremtiden.

– De fleste er her fordi 18 punkter i grunnloven foreslås endret, og ingen av oss har visst eksakt hva det betyr. Vi har også spurt om det vil innebære at Tyrkia deles opp mer enn i dag, sa Huseiin Acet fra Vestfossen. Svaret de fikk var nei.

Foreningen Fatih Yakici leder består av familier som kom til Drammen fra samme landsby i Konya, i dag rundt 150 familier. Hans farfar kom i 1973, faren i ’77 og selv har Fatih hele sin skolegang, militærtjeneste og arbeidsliv som skattebetaler i Norge.

– Hva mer kan jeg gjøre for å bli norsk? Men jeg liker å følge med i Tyrkia og liker utviklingen som har vært der. Mine foreldre var ikke asylsøkere, men arbeidsinnvandrere. Vi har ikke stukket derfra, men forlatt landet på et redelig grunnlag, sier Yakici. Han tror vi vil se at tredje og fjerdegenerasjonstyrkere engasjerer seg mer i norsk politikk framover.

– Det har ikke vært så lett å finne riktig grensesnitt, hittil.

Stabilitet

Abdullah Pakirci og Ali Gulcan slår seg ned ved bordet, og forteller både om utfordringer med å være norsktyrker, og om hvorfor de tror Tyrkia kan være på et bedre spor nå. Selv om de vet at mange sitter fengslet, også journalister og opposisjonsrøster, mener de rettssikkerheten var dårligere før, at dommer kommer raskere, og at mer stabilitet er av det gode.

– Tyrkia har hatt 53 statsministre siden 1953. Det betyr ny statsminister i snitt hver 17. måned!, sier Pakirci. De frykter heller ikke følgene av å tillate religiøse symboler i den hittil strengt sekulære staten.

– Forestill deg at en flink lege ikke får komme inn på sykehuset fordi hun har på skaut. Er det viktigere enn at pasienten får hjelp? spør Yakici.

Men hvorfor vil dere bringe mer religion inn i samfunnet?

– Det handler ikke om det, men om å ta i bruk flere av samfunnets ressurser aktivt. Får ikke kvinnen jobbe i sykehus eller skole med skaut, får hun i dag ikke bidra.

Bare menn

Som i moskeen om ettermiddagen, er det kun menn som har møtt fram på folkemøtet. En svakhet, erkjenner Icten-arrangør Union of European Turkish Democrats dagen derpå.

– Ja, det er en svakhet. UETD vil engasjere alle å bruke stemmeretten, også ungdom og kvinner. Det er derfor vi finnes, og vi har flere programmer der vi fokuserer på dem – men når det gjelder besøket i Drammen var det moskéledelsen og den lokale foreningen som inviterte folk. På fritidsklubben er det er helt vanlig at flest menn går, sier Hakan Cetin, landssekretær i UETD. Foreningens kvinnelige leder Aysegul Tutkum var eneste kvinne som deltok i Ictens følge. Moskeen hadde sendt invitasjon på sms til sine medlemmer, også kvinner, men ingen av dem møtte opp.

– Traff Icten noen andre kvinner på sitt besøk i Drammen?

– Nei. I Moss var han innom noen dagligvareforretninger, men slik ble det ikke i Drammen. Det er viktig å si at dette ikke var et opplegg vi har laget; han ville tale til folk og vi tok kontakt med stedene for ham. Hadde vi organisert alt ville vi samlet kvinner bedre enn dette, sier Cetin.

–Vi jobber aktivt med å bevisstgjøre om viktigheten av å bruke stemmeretten, både i norske og tyrkiske valg, sier han.