– Mange flinke folk i denne bransjen

Etter 20 år med redaksjonell ledelse starter Rino Andersen eget PR- og kommunikasjonsselskap.

Hvem: Rino Andersen (56)

Hva: Kommunikasjonsrådgiver

Aktuell: Etter 20 år med redaksjonell ledelse starter han Spinner Kommunikasjon as

 

 

Hva er din største motivasjon til å gjøre dette?

– Det er ikke én enkelt ting, men flere. Jeg hadde lyst til å bruke så mye som mulig av det jeg kan, det har jeg hatt lyst til lenge, og det var en god timing for meg akkurat nå. Jeg har lyst til å jobbe med det jeg definerer sjøl, jeg har laget en pakke som jeg tilbyr. Dessuten hadde jeg lyst til å ha begge hender på rattet, og ingen andres. Jeg var i Nationen fram til mars 2017 og gikk litt i tenkeboksen et par måneder, og hadde planene klare om et eget PR- og kommunikasjonsbyrå. Me så åpnet det seg en mulighet i Drammens Tidende hvor jeg var i et år, et spennende og morsomt år. Det var lurt, for sånn sett ble jeg kjent med Drammen igjen, og finner bærekraften i det jeg tenker på. Men jeg hadde lyst til å bruke mer enn det man kan som journalist.

Hvordan vil du møte konkurransen eller hva blir ditt fortrinn?

– Det er mange flinke folk i denne bransjen som gjør bra arbeid. Men jeg har med særegen bakgrunn, jeg har jobba mye på strategisk kommunikasjonsarbeid, og sittet med en del av spissjobbene på dette feltet – å få kommunikasjon til å virke digitalt. Mediebedriftene har vært i de hardeste omstillingene og klart seg bedre enn mange andre, det er en god ting å ha med seg inn nå. Alle berøres av den digitale utviklingen, og da er kommunikasjon helt sentralt for å lykkes og for å forstå. Ting går raskere og er mer komplisert. Nå er det mange nye kanaler som man aktivt må forholde seg til om virksomheten skal ha fremtid. Min kompetanse på dette feltet strekker seg helt tilbake til nettpublisering startet.

Hvem blir din målgruppe?

– Bedrifter og organisasjoner, men ikke de aller største, jeg ønsker å jobbe med virksomheter hvor veien til beslutninger er kort.

Skal du ha med deg noen?

– Ikke fra dag én. Det er en fordel å være liten, men på et tidspunkt kan det også dumt.

Som mangeårig journalist, hvordan tror du avisene overlever framover?

– Kjernen er og blir journalistikk som må betales for, jeg tror bransjen er på riktig spor. De redaksjonene som leverer noe som har en egenverdi, utover det å underholde, overlever. Hvis man bare jager inn abonnenter som er tilbudsdrevet så mister man like mange som man tar inn. Å lage god journalistikk, å ta samfunnet på dypeste alvor er eneste vei til mål. Vi har fortsatt papiravis, og papir bærer fremdeles mye økonomi. Det er viktig at den digitale økonomi styrkes. Jeg tror det gir lønnsomhet å utvikle papiravisene, men lesetiden er ikke veldig imponerende. Leserne blir eldre, og vil ende i null på et tidspunkt. Selv elsker jeg å lese papiravis, men det tar lang tid. Nå har det heldigvis stabilisert seg i bransjen, men hvis fallet hadde fortsatt, så er det samfunnet og demokratiet som ligger i vektskåla, det er det som skal bekymre oss som samfunn, og da må det leveres noe som folk vil være med å finansiere. Det offentlige er jo med på å støtte, det er avgjørende viktig!

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Tom Kristensens Hæverk. Den handler om København i 1920-årene, om en journalist som levde en radikal tilværelse, han går nedenom og hjem for øvrig.

Hva gjør deg lykkelig?

– Når Nadia på 3, 5 år sier fine ting så kjenner jeg at pappahjertet brister. Ikke noe er bedre enn når ens barn er fornøyde.

Hvem er din barndomshelt?

– Mark Spitz, tidligere svømmer som vant mange OL-medaljer.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Egentlig ingenting, da burde jeg jo i tilfelle gjort noe med det.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Den beste form for utskeielse er en god kjærestemiddag eller helg.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Viktige ting som abortsaken nylig, som handler om menneskeverd og selvråderett. Og så er det fint at første mai fremdeles samler oppslutning over landegrenser, det gjør samfunnet bedre. En gang lagde jeg et demonstrasjonstog med to andre, jeg var leder i AUF i Fredrikstad, og vi samlet over 1000 fakler mot forhåndslagring av atomvåpen på norsk jord.

Er det noe du angrer på?

– Ja, men jeg prøver å evaluere og ta lærdom underveis. Jeg har noen rettesnorer, som at jeg må kunne se meg selv i speilet hver dag og si at jeg er en ok person og stå for det. Og hvis jeg kan kvittere på det, da sover jeg bedre om natta.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Hun jeg lever sammen med.