– Magisk og eventyrlig

Lisbeth Friberg (62)

Geograf og planlegger fra Svelvik Kommer til Lier Bibliotek onsdag 5. februar for å snakke om sin tur til Mt. Vinson (4892) – det høyeste fjellet i Antarktis. Friberg er verdens nest eldste kvinne som har besteget Mt. Everest

Hvordan var turen til Mt. Vinson og Antarktis – hva får publikum høre?

– Turen var helt magisk og eventyrlig, det er et kontinent som er uberørt, alt var hvitt og stille, og helt annerledes. Det er det jeg skal prøve å formidle, opplevelsene. Om sola som er oppe hele døgnet og den fantastiske naturen. Jeg skal også fortelle om forberedelsene, jeg viser bilder og en film jeg har laget. Det blir også litt om Det jeg har gjort tidligere, og så kan folk stille spørsmål.

Opplevde du noe dramatikk, slik du gjorde på Everest-turen?

– Nei, dette var ikke en dramatisk tur, alt gikk greit.

Du har som mål å bestige det høyeste fjellet på hvert av de sju kontinentene («seven summit»), og nå har du besteget seks av dem. Har du startet å planlegge det siste?

– Nei, ikke annet en at jeg trener og holder meg i god form. Men jeg må vente litt, et par år, for jeg har som mål om å bli verdens eldste kvinne som har gjort «seven summit».

Og etter «seven summit»?

– Jeg veit ikke, jeg liker å gå og å reise. Og det er jo mye å ta av.

Hva er det som driver deg, det er jo både farlig, slitsomt og kjempedyrt?

– Jeg har ikke noe godt svar, i alle fall ikke bare ett. Ofte er det sånn at når du er et sted, ønsker du at du er et annet sted. Men når jeg er på en sånn tur, er jeg der jeg skal være. Jeg føler at jeg er HER OG NÅ. Og det er en god følelse, både mentalt og fysisk, får jeg det til eller ikke? Og så er det et prosjekt – jeg er et prosjektmenneske, jeg gjør aldri en ting to ganger. Så prosjektet handler om alt, fra den første planleggingen til gjennomføringen, og å holde meg i form.

Hvordan trener du?

– Nå trener jeg fire ganger i uka, styrke tre ganger, og så går jeg et par tre timers tur i hælja, jeg bruker skauen i mitt nærmiljø i Svelvik. Og så padler jeg kajakk. Alt er enkelt og greit, ikke noe fiksfaks. Når det nærmer seg tur, går jeg med 30 kilo stein i tursekken. Fordi kulde kan være en utfordring, trener jeg mentalt ved for eksempel og gå tynnkledd på treningsturene, fryse litt.

Hvordan startet denne interessen?

– Jeg kom i gang ganske seint, det begynte i 2004. Jeg gikk over Hardangervidda med ei venninne som var mye sprekere, og det var ikke allreit, ha-ha. Jeg hadde tidligere drevet med terrengløp og fant ut at NÅ måtte jeg begynne å trene. Så, etter turen til Mont Blanc, ble jeg bitt av basillen. Så var det en som snakket om «seven summit», og «ta Everest mens du fortsatt er sprek», og jeg tenkte hvorfor ikke? Så alt starta egentlig med den skituren over Hardangervidda, det var et spark bak.

Folk elsker å se på strabasiøse prestasjoner i naturen, og TV-programmer som 71 grader nord, og Lars Monsen er publikumsfavoritter. Hvorfor er dette så populært tror du?

– Jeg tror mange får litt utløp for eventyrlysten ved å se på slike programmer, vi er jo glad i naturen. Men det kreves litt for å dra på slike turer. Både tid og penger, og så man virkelig ville det.

Hva er tilbakemeldingene du får på foredragene dine?

– Jeg får god respons, etter Everest var det fulle hus, men det er jo litt spesielt. Mange sier at de kunne tenke seg å gjøre ting de har hatt lyst til en stund, og får inspirasjon. Og så tror jeg at dette kan være et puff for noen til å gjøre eller tørre ting, uansett nivå. Det kan være å gå Galdhøpiggen eller å gå tur på skauen.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg har ikke noen spesiell, men Murakami er min yndlingsforfatter, «IQ 84» likte jeg godt.

Hva gjør deg lykkelig?

– Når jeg er til stede akkurat der og da, det kan være når jeg er med barnebarna, når vi er inne i leiken, eller er sted hvor du liksom smelter sammen med situasjonen.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg har aldri hatt noen helter. Men jeg hadde et bilde av Karl Marx på veggen på rommet mitt.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg skeier ikke ut, er en litt kjedelig person sånn sett.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Har gått i mange, jeg ville gått i Pride.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Ingen, er ikke så glad i én til én-samtaler med folk jeg ikke kjenner. Er ikke noe god på small-talk.