Lystig lag med Sellæg

- Jo da, jeg går faktisk med enda en bok i hodet - om Drammens bygningshistorie. Men jeg er ikke ferdig med lystgårdene ennå, forteller Jo Sellæg.

- Det blir flere foredrag utover vinteren og våren, lover han.

Sellæg forteller om arbeidet med boken og hvordan den etter mange år var nødt til å skrives. Han har holdt foredrag om lystgårdene lenge, men først i høst ble bokdrømmen en virkelighet. Onsdag holdt Sellæg foredraget «Fra Avlsgård til Lystgård» på Drammensbiblioteket.

For fulle hus

Allerede tjue minutter før Sellæg gikk i gang måtte det hentes flere stoler, og mange ville gjerne ha et ord med forfatter og foredragsholder.

- Sellæg trekker alltid mange, forteller Eva Stabæk i Folkeakademiet og medarrangør for foredragene.

- Men hvis det er noe smale greier, kommer det ikke så mange. En slags kjendisfaktor har nok også litt å si, mener Stabæk.

Hagedrømmen

- Vi vet vel alle om noen av lystgårdene, de fleste kan vel fem-seks. De mest interesserte kan kanskje ti-femten. Jeg har funnet 78, begynner Sellæg.

- Noen av dem visste vi ikke engang var lystgårder.

Med innlevelse og entusiasme tar Sellæg oss med gjennom historien.

- Flere av handelsmennene trengte ikke engang å forlate egen eiendom. Familien Smith kunne rusle opp fra byen til lystgården litt lenger opp på tomta. Og lystgårdshagene hadde ofte lyshus, man måtte jo ha et mål for hageturen, humrer Sellæg.

Skattejakt

- Den største kjendisen av lystgårdene er vel Gulskogen, fra 1800 og er en komplett lystgård, kan Sellæg fortelle. Men inne i en del av huset skjuler det seg en opprinnelig bygning - i vestre del, røper han.

Og slik har arbeidet med boken vært. Skattejakt og overraskelser hele veien. Sellæg forteller om nye funn, om Austad som opprinnelig var et H-bygg, om Frydenlund som var «mor» til en hel trend av lystgårder og om den trill runde hagestuen med søyler på Frydenhaug. Og om det lille huset i krysset Prins Oscars gate - Thornegata som står der fremdeles og som var det opprinnelige Nordre Brantenborg. Men Thorne ville bygge større og fikk trillet det lille huset vekk på tømmerstokker.

- At Langesøy egentlig var en lystgård, ante jeg ikke. Men den står som den gjorde for snart 200 år siden, og eieren er flink som holder regnet ute, forteller Sellæg.

Videre forteller han om Stillesholmen fra 1755 i Lier, rett ved den gamle Kjellstadbommen. Den er en godt bevart hemmelighet og eies av samme familie fremdeles, og brukes fortsatt som lystgård.

Publikumsinteresse

Sellæg viser nye dronebilder av Marienlyst gård - som er fra 1770-årene, og mener bildene gir et nytt perspektiv.

- Dessverre er dette anlegget lukket for publikum, men jeg håper ikke det varer lenge, sier han.

Etter foredraget blir det stilt spørsmål fra salen om det er flere andre byer i Norge som har lystgårder som Drammen og omegn.

- Ja, i Trondheim, Bergen og Oslo finner vi også Lystgårder, kan Sellæg opplyse.

Et barnebarn fra Hotvet forteller om spennende barneår hos besteforeldrene, om de flotte tapetene som var mye mer spennende å utforske enn å høre på de voksne som snakket. Sellæg forteller at disse godt bevarte tapetene senere ble ødelagt av nye eiere som ønsket det mer moderne. De verdifulle tapetene ble brent.

Et oldebarn fra Berskaug vil gjerne vite mer om «sin» lystgård. Og hvis hun leser i «Blått til lyst» kan hun få vite det meste. Det kommer bare an på om forfedrene bodde på Bergh-Berskaug eller Bloch-Berskaug ...