Lysere framtid som helsearbeider

– Det er jo så mange kule gamle, man må bare bli litt kjent med dem. Enkelte tror denne jobben bare handler om å «tørke bæsj og snørr», men det er langt fra hele sannheten. Ja, man bidrar selvsagt med det også, men hovedsaken er jo å skape livskvalitet og verdighet for mennesker i en sårbar situasjon, som ikke klarer seg på egen hånd lenger. Det synes jeg det er all mulig grunn til å være stolt av, sier Trogstad.

36-åringen fra Drammen har igjen ett år som lærling før han kan avlegge fagprøve som helsearbeider. Han gleder seg, og tror det er bra at det nå også kommer flere menn inn i eldreomsorgen.

Betyr mye

– Ja, nå har jo heldigvis de fleste menn etter hvert skjønt hvor viktig det er å stille opp for barna sine, så det skulle egentlig bare mangle at vi ikke snart er vårt ansvar bevisst overfor de eldre også, mener Trogstad – eller helserekrutten, som karene i Menn i helse-prosjektet kalles.

Han mener arbeidsmiljøet ute på institusjonene har godt av flere menn. At de er litt rundere i kantene, mer direkte – og har en litt annen tone, både overfor andre ansatte og pasientene.

– Og så er menn bedre til å skryte av jobben sin, og folk trenger å høre noen skryte av å jobbe i eldreomsorgen. Det kan bidra til en statusheving – ja, det bør vi pokker meg klare altså. Det er så masse flotte, dyktige og tøffe damer i dette yrket, og de fortjener all den rosen de kan få.

Trogstad har allerede vært mye ute i praksis – og kjenner jobben godt. Selv om alle vet at man ikke blir rik av å jobbe på sykehjem, føler han at han har funnet drømmejobben.

– Det gir meg så mye som menneske, og jobben jeg gjør er av stor betydning for andre. Ja, klart man kan tjene mye mer på salg for eksempel, men som i de fleste yrker her til lands er det likevel en helt anstendig lønn. Man klarer seg, sier Trogstad.

Han synes det er hyggelig å kunne framsnakke Menn i helse i media.

Mørk tid

Like hyggelig var ikke omtalen han fikk, i både lokale og nasjonale medier, for tre–fire år siden.

Det var da Forbrukerombudet konkluderte med at selskapet Uno Life, som blant annet drev telefonsalg av helsekostprodukter, hadde brutt markedsføringsloven på flere punkter. Forbrukerrådet fortalte om ny rekord i antall klager, og advarte folk mot å betale fakturaene de fikk tilsendt, selv om de ikke hadde ønsket noen varer.

Bak Uno Life sto to deleiere, og en av dem var Stian Bendiksen Trogstad. Han hadde jobbet seg opp innen salg, helt siden han droppet ut av videregående ved slutten av 90-tallet, men denne gangen gikk det over styr.

– Det var forferdelig. Plutselig var jeg liksom «Norges største kjeltring». Jeg trodde alle kjente meg igjen overalt, og turte ikke å gå ut av huset før etter at det hadde blitt mørkt.

Som samboer, og pappa til to, var Trogstad naturligvis også veldig bekymret for belastningen dette påførte familien.

– Vi ville bare drive selskap, skape arbeidsplasser for unge folk og bygge kapital. I ettertid er det lett å se alle feil man gjorde. Vi burde ha gitt oss lenge før, men vi hadde så hinsidig mange millioner utestående og masse folk som skulle ha lønn.

Uno Life og de to eierne endte med bøter på rundt halvannen million. Selskapet var konkurs.

Vil hverandre vel

– Du lærer mye av å være så langt nede. Bare det å finne en jobb etter noe sånt, i Googles tid og uten noen formell utdannelse. Jeg hadde tatt hva som helst, men hadde ingen sjanse.

Trogstad forteller at noe av det han lærte av det hele var at han brydde seg mer om hva folk tenkte om ham enn han hadde trodd.

Også er han veldig glad for all støtte fra familien, ikke minst etter at han ble en av de utvalgte deltakerne i Menn i helse.

– Jeg tror ungene er stolte av meg nå. Jeg hadde jo aldri turt å gå på en utdannelse, om det ikke hadde vært for dette prosjektet. Det er fire års utdannelse på 2,5 år, men jeg er vant til å jobbe mye. Også er det en fantastisk klasse jeg går i, konstaterer helserekrutt Trogstad.

Han forteller om et klasserom med 20 menn, i alderen 26 til over 50, med vidt forskjellige bakgrunner, men med felles mål. Hvordan de backer hverandre opp og ønsker at alle skal klare seg gjennom hele løpet.

– Også kommer jeg virkelig til å savne lærerne der. De er helt utrolige. Jeg håper de vil fortsette å utdanne nye generasjoner med flinke helsearbeidere i mange år framover, sier Stian Bendiksen Trogstad.