Nyheter

Lever som norsk ungdom i skoletiden, men må være tyrkere hjemme

Når norske ungdommer gjør noe dumt – dummer de seg ut. Når unge tyrkere gjør det samme, risikerer de familiens ære.

Bilde 1 av 2

– Mange unge forteller at de synes det er vanskelig med andre regler hjemme enn de har på skolen. At de kan være norske helt til de kommer hjem – og at de juger for å tilfredsstille foreldrenes krav.

Minoritetsrådgiver Rebecca Annesdatter, med base på Galterud ungdomsskole, ser ut over forsamlingen i kjelleren under moskeen på Bragernes. Tilhørerne består av 10–12 menn og to kvinner.

Den andre minoritetsrådgiveren, Gudmund Rype – med kontor på Drammen videregående skole, forklarer at jobben deres er definert i regjeringens handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse; "Retten til å bestemme over eget liv".

– Det handler ikke om å rakke ned på andre, men om å hjelpe unge til å ta vare på seg selv, komme gjennom skolen – og se at de har rett til å bestemme over sitt eget liv.

Rype understreker at de kommer bort i svært få tilfeller av tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, men at negativ, sosial kontroll – av alvorlig eller mindre alvorlig grad, derimot ikke er  sjeldent.

LES OGSÅ: «Det er noe jeg både hører og ser. Det er ikke lett å snakke om.»

Strenge med jentene

Annesdatter forklarer at det er store forskjeller på barneoppdragelse i for eksempel Norge og mange andre land.

– Her har vi stor kontroll på barna mens de er små. Vi lærer dem så mye som mulig om verdier og rett og galt og så videre – nettopp for å kunne slippe grepet litt etter litt ettersom de vokser opp. I en del andre kulturer får ungene gjøre nesten akkurat hva de vil mens de er små – for så å stramme grepet mer og mer, helt til de gifter seg og flytter ut. Dette gjelder i enda større grad for jenter.

Rådgiveren har møtt jenter, som knapt får lov til å gjøre noe på egen hånd – og tilbringer all sin fritid over leksene. De omgås gutter på skolen, man aldri på fritiden. Skulle de gå noe sted uten følge, får foreldrene fort høre om det fra familiemedlemmer eller bekjente.

– Ja, sånt forekommer nok også i tyrkisk kultur, bekrefter Mustafa Gezen.

Han sitter i styret for den tyrkiske menigheten og er initiativtaker til møtet med minoritetsrådgiverne.

Som far til tre døtre og en sønn, sier han at sønnen må følge de samme reglene som døtrene. Han lar imidlertid eldstedatteren på 17 få være med på det meste, så lenge hun ikke drikker eller ruser seg på noe vis.

– Hun har aldri gitt meg noen grunn til ikke å stole på henne, sier Gezen, som er litt skuffet over oppmøtet i moskeen denne kvelden.

– De som har møtt opp anerkjenner problemet. Det er alle de andre, de som velger å tro på ungenes forsikringer om at «alt går helt fint», som burde vært her, mener Gezen.

Han håper møtet kan være starten på en utvikling av større forståelse og åpenhet mellom tyrkisk-norske foreldre og barna deres.

– Heldigvis var mange av de sentrale medlemmene våre her, så jeg tror flere vil følge etter.

LES OGSÅ: – Hvis en somalisk jente gifter seg med en nordmann, er det et problem

Mye sladder

– Det stemmer at mange pynter på sannheten til foreldrene sine, sier Oguzhan Al (19).

Han studerer til energi- og miljøingeniør og er sønnen til daglig leder for den tyrkiske menigheten på Bragernes.

Selv føler han at han kan snakke svært åpent med foreldrene sine, men han er ikke sikker på om han hadde fortalt det hvis han hadde møtt en jente.

– Da hadde mamma bare ringt familien i Tyrkia med én gang – og så ville alle trodd at jeg snart skulle gifte meg, ler han.

Som 19-åring begynner han dog å få dårlig tid, siden tyrkere bor hjemme til de gifter seg, og generelt gifter seg tidlig.

– Jeg vil bli ferdig med utdannelsen før jeg gifter meg, men om jeg ikke finner meg dame ganske snart er alle de fine tatt.

Han tror familien ville ha taklet det om han møtte en norsk jente også. Fetteren hans er Cengiz Al, som kom på andreplass i «Skal vi danse» – etter å ha danset finalerunden med sin ikke-tyrkiske kjæreste.

Det var foreldrene som bestemte at han måtte ta realfag på skolen, og heldigvis var det helt rett for Oguzhan, som synes  stilskriving er langt mer utfordrende.

– Det verste er all sladderen og tystingen. Jeg synes ikke folk skulle bry seg så mye med hva andre folks barn gjør. Jeg tror voksne som driver med sånt har glemt hvordan de selv var i ungdommen, sier Al.

Mer fra Dagsavisen