Levde med eskimoer

Tuva Thorson (57)

Daglig leder av Langedrag Naturpark

Hele Norges «Ulvemor» om den ensomme ulven i Lier

Hvor tror du ulven som nylig ble sett i Lier kommer fra?

- Det er vanskelig å si. En ulv vandrer - og når den vandrer slik alene så er det for å finne en partner, og det er jo vanskelig i dette landet. Ulver er jo ellers flokkdyr, men den kan ha blitt jaget ut av sin egen flokk da den ble kjønnsmoden. Den kan vandre titalls mil og kanskje hundretalls.

Hvor vanlig er det ulver forviller seg på denne måten, eller kanskje det ikke er forvilling?

- Ulvens natur er å søke ut og finne nytt revir, og da bærer det litt tilfeldig. Man ser at de samme ulvene finner samme trekk, men det er jo ikke noe ulvetrekk der denne er observert. Samtidig som ulven søker en partner må den også finne mat, og det er tøft for en ulv som er alene, og da skjer det at den dukker opp der folk ferdes. Den lukter seg fram til søppelkasser og husdyr - i letingen etter mat.

Mange spekulerer på nettet og debatten er i gang igjen - er ulven farlig for mennesker?

- Ulven er veldig sky - det er mennesker som er de farligste som lever her. Men alle dyr lar seg jo tilpasse et miljø. Jeg kaller det fremmedfrykt, jeg. Og alle mytene om ulven forsterker frykten. Det er jo så lenge siden det var vanlig med ulv i Norge. Vi glemmer at det i gamle dager var barna som ble sendt ut for å holde bjørn og ulv vekk fra saueflokken. Da var vi vant til ulv. På Langedrag kan man bli med inn til den ville ulveflokken - og folk som er redde får en erfaring som gjør noe med dem. De ser hvor sky og underdanig ulven er, og det gir dem en trygghet.

Ditt første møte med ulv?

- Det var i 1968 og jeg var 12 år. Vi var på skitur der Langedrag ligger nå, og da kom et streifdyr mot oss. Vi så spor og fikk siden vite at det var en ulv vi hadde sett. I 1979-1980 bodde jeg i Alaska og møtte ulv daglig. Jeg levde med eskimoene og tok del i livene deres, og det var et rikt liv - en naturopplevelse av de aller sterkeste.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- Mange bøker har gitt meg gode opplevelser, men jeg tror nok «Fremtiden i våre hender» av Erik Dammann, som kom i 1972, ga meg som 16 år gammel jente inspirasjon som ble viktig for min utvikling. Troen på at hver og en kan påvirke for å ta vare på den sårbare økologiske balansen som planeten vår er avhengig av.

Hva gjør deg lykkelig?

- Det er å gå en skitur innover fjellene her oppe på Langedrag og kjenne 
på stillheten, og å hvile øynene på Hallingskarvet og Hardangerjøkulen - i møte med reinflokk og kongeørn.

Hvem er din barndoms helt?

- Fridtjof Nansen var en respektfull kar. Jeg siterte ham ofte i stiler på skolen.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- Det må være når jeg ordlegger meg på en måte så andre blir såret.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Da tar jeg meg en skitur og nyter friheten ved å være alene.

Hva er du villig til å gå 
i demonstrasjonstog for?

- At vi må fokusere annerledes i våre verdivalg - for å ta vare på den økologiske balansen på jorden.

Er det noe du angrer på?

- Jeg har et positivt grunnsyn, så jeg vinkler mine erfaringer til noe å vokse på.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

- Med Obama - han har en 
spennende personlighet. Og han har innflytelse.

elisabeth.helgeland.wold@dagsavisen.no