Lærte kongen kvinnekamp

Kjelsberg var som den første kvinnelige fabrikkinspektøren i Norge på sin første reise i Nordland. På lokalbåten mellom Bodø og Fauske så og fotograferte hun noe som opprørte henne sterkt.

En syk, gammel kvinne ble heist om bord i båten liggende i en likkiste. Kvinnen var fattig og skulle flyttes fra gården hvor hun hadde bodd på legd. Siden hun uansett ikke hadde lenge igjen å leve, og det ville være vanskelig å få fraktet kisten dit hun skulle, slo man to fluer i en smekk.

Transporten av legdekjerringa hadde ingenting med Kjelsbergs arbeidsoppgaver som fabrikkinspektør å gjøre. Likevel ville hun gå til pressen med det hun hadde sett, og hun sørget også for at det ble en oppgave for lokalforeningene til Norske Kvinners Sanitetsforening å skaffe kurver til syketransport.

– Jeg tar meg av det jeg synes er urettferdig, var Kjelsbergs enkle beskjed.

Les også: Betzy ofret familielivet

Opprettet sykekasse

Historien om båtturen i Nordland er fortalt i den nye biografien «Betzy Kjelsberg. Feminist og brubyggjar» av Magnhild Folkvord. Den tidligere journalisten i Klassekampen har brukt to år på å kartlegge Kjelsbergs omfattende innsats for å bedre kvinners rettigheter.

– Hun hadde et enormt virkefelt og en vanvittig arbeidskapasitet. Hvis hun så noe hun mente var urettferdig, gjorde hun noe med det, forteller Folkvord.

Ta kvinnelige butikkansatte for eksempel. De hadde fast arbeidstid fra åtte om morgenen til ni om kvelden med en times middagspause. Ubetalt overtid var ikke uvanlig. I 1894 stiftet derfor Kjelsberg Drammen Kvindelige Handelsstandsforening.

– Det var virkelig et pionerarbeid. Kristiania hadde en tilsvarende fagforening, men ingen andre norske byer. Foreningen hadde til og med en sykekasse, noe som var svært uvanlig på den tida, sier Folkvord.

Kranglet

De første årene var Kjelsberg selv leder for foreningen før hun overlot roret til andre. Hun gjorde det ofte sånn når nye foreninger skulle bygges opp, og det er ikke få møteprotokoller hvor Kjelsbergs navn er nevnt. Folkvord har funnet mange av dem i offentlige arkiver, men privatlivet til kvinnepioneren har det vært vanskeligere å kartlegge.

– Jeg har ikke hatt tilgang på det private materialet familien sitter på. Årsaken er at et av Betsys oldebarn selv har et skriveprosjekt, sier forfatteren.

Litt har Folkvord likevel funnet ut om Kjelsbergs familieliv. Hun fikk sitt første barn som 19-åring og siden kom det fem til. Ektemannen Oluf Fredrik Kjelsberg støttet henne stort sett, men det kunne også gå en kule varmt.

– En replikkveksling mellom de to i et åpent møte ble likelydende referert i tre lokalaviser. Av og til brummet Olaf litt, men det var egentlig ikke så rart. Betzy brøt både med tradisjonelle kjønnsroller og den vanlige måten å fordele arbeidsoppgaver på, fastslår Folkvord.

Les også: Betzy Kjelsberg – feminist og fabrikkinspektør

Ble ikke statsråd

Til forskjell fra de fleste kvinnerettsaktivister på den tida tilhørte ikke Betzy Kjelsberg borgerskapet. Og hun hadde et ektefølt engasjement for arbeiderklassens kvinner til tross for at hun heller ikke hørte til der.

– Betzy hadde et åpent blikk for at folk levde under svært ulike kår. I tillegg hadde hun bodd noen år på Grønland i Oslo og sett hvordan arbeiderklassen levde, sier Folkvord.

Gjennom Kjelsberg fikk også kong Haakon et godt innblikk i arbeidernes kår i Norge. Hun fikk nemlig audiens etter den opprørende båtturen i Nordland, og senere ble det minst åtte audienser og flere andre møter med kongen.

Ett av dem skjedde i 1911 da Kjelsberg viste kong Haakon rundt på en utstilling om lønns- og arbeidsvilkårene til kvinner som produserte klær for industrien hjemmefra. «Gruoppvækkende tilstande», skrev avisen Social-Demokraten.

Kjelsberg var den første kvinnen som ble valgt inn i landsstyret i Venstre. Da partileder Johan Ludwig Mowinckel skulle danne regjering i 1928, foreslo flere at Kjelsberg burde bli Norges første kvinnelige statsråd.

«I administrative evner, i sund dømmekraft, arbeidsiver, kunnskaper og ikke minst godt humør kan hun måle sig med hvilken som helst av de andre statsrådsemner som i disse dager har vært på tale», skrev journalist i Dagbladet, Halldis Stenhamar, i en kommentar.

– Betzy ble på mange måter et symbol på den kvinnemakten det egentlig ikke var plass til, mener Folkvord.