Leder an i kampen mot antibiotikaresistens: – Det er ikke bekmørkt

– Helt fra Alexander Fleming holdt sitt Nobel-foredrag, har man advart mot dette.

Overlege Thomas Skrede har satt seg til rette i kontorstolen i samtalerommet på poliklinikk for infeksjon og blodsykdommer i niende etasje på sykehuset i Drammen. Det er ingen tvil om at overlegen har engasjement for problemstillingen han snakker om.

– Verden må nesten gå til helvete før man skjønner alvoret, konstaterer han.

Les også: Kraftig økning i resistente bakterier

– Bruker ikke dette for moro skyld

Alexander Fleming, penicillinets far, fikk Nobelprisen i medisin i 1945, og pekte i sitt Nobel-foredrag den gangen allerede på resistens som et potensielt problem.

«Det er ikke vanskelig å gjøre mikrober resistente mot penicillin», advarte Fleming i sitt foredrag, og understrekte hvor viktig det er å bruke legemiddelet riktig for å unngå dette.

– Vi bruker ikke dette for moro skyld, men hver gang vi åpner huden i forbindelse med alt fra en inngrodd negl til en hjerteoperasjon, er det infeksjonsfare, sier Thomas Skrede.

Bak ham på en hylle på veggen står det fire bilder i svarte rammer med noen velkjente og uhyggelige mikrober forstørret opp mange tusen ganger: klamydiabakterien, hepatitt c-viruset, HIV-viruset og gonokokkbakterien. Skrede fortsetter å fortelle om antibiotikaenes uavvendelighet.

– Kreftbehandlingen er revolusjonert de siste årene, men det er nesten umulig å tenke seg kreftbehandling uten mulighet for å bruke antibiotika. Antibiotika griper inn i alt vi driver med, sier han.

Les også: Verdens kreftdag: Kreftforeningen med fire råd for å motvirke antibiotikaresistens

– Har ikke vinger

Skrede viser fram en petriskål med gulaktig belegg. Han åpner opp skålen, og forteller at det gule belegget er resistente MRSA-bakterier.

– De gjør ikke noe skade her. De har ikke vinger, sier han og smiler.

Og om man så skulle få det på fingrene er det bare å vaske dem bort. De dør av håndvask og av sprit. Men ikke av antibiotika – i alle fall ikke alle typer.

Det kommer tydelig fram når man kikker litt grundigere i petriskålen. Det er fem små lapper der, og rundt to av dem er det store ringer uten det gule belegget. Bakteriene er døde, antibiotikaene har fungert. Rundt en er det en bitteliten ring. Den fungerer altså mye dårligere. Og to av lappene har ikke hatt noen effekt i det hele tatt. Det gule belegget er der like fullt. Det er disse antibiotikaene MRSN-bakteriene er resistente mot.

Les også: Solberg maner til felles innsats mot antibiotikaresisten

Nytt team

Skrede jobber fulltid som lege, men fra og med i fjor høst har drammenseren som har vært ansatt på sykehuset i Drammen siden 2001 han også måttet finne plass i timeplanen til å lede antibiotikateamet ved sykehuset, og dermed å lede arbeidet mot antibiotikaresistens.

– Vi skal nå plukke ut hvor vi kan droppe, stoppe eller endre antibiotikabruken. Vi må velge så riktig som mulig, og finne ut hvor infeksjonen sitter. Legene må bli flinkere til å plukke ut hvem som klarer seg uten eller med smalere antibiotika. Det stiller krav til doktoren, men kjeden starter hjemme i stua hos folk, sier han.

Målet i Norge er at antibiotikabruken som helhet skal kuttes med 30 prosent i perioden 2012–2020. På sykehusene er målet noe mer beskjedent, fordi det er vanskelig å gjøre så store kutt i antibiotikabruken generelt. Der er målet å kutte bruken av bredspektrede antibiotika med 30 prosent.

– Da vil vi komme ned på svensk og nederlandsk nivå. Spesielt i Nederland er man gode på dette, og ettersom Norge og Nederland er to veldig sammenlignbare land, er det naturlig å se til hva Nederland klarer, sier Skrede.

Les også: Antibiotikaresistens hos 40 prosent

– Reversibelt

Antibiotikaresistens er i høyeste grad et globalt fenomen og problem. Dagsavisen Fremtiden skrev i begynnelsen av februar om hvordan problemet også øker lokalt i Drammen. I 2018 ble det registrert 52 personer med antibiotikaresistente bakterier i Drammen – mer enn dobbelt så mange som i 2016.

– Det er ingen tvil om at resistensen øker, og det er en veldig skummel fremtid vi går i møte om det fortsetter. En post-antibiotika-fremtid skremmer, sier Skrede.

Samtidig understreker han at det ikke er grunn til å gå helt i kjelleren ennå.

– Det er ikke bekmørkt. Hvis vi tenker smittevern i hele kjeden fra stua hjemme til sykehuset er dette reversibelt. Jeg er bekymret, men dette kan gjøres noe med, sier han.

Alternativer til antibiotika er det imidlertid tynt med.

– Vi har ikke noe annet enn antibiotika nå. Om den fremtidige løsningen er nye antibiotika eller om det kan komme noe nytt, som nano-teknologi eller annen medisinsk teknologi, er åpent nå, sier Skrede.

Heldigvis er vi ikke helt avhengige av å kunne erstatte antibiotika med andre legemidler ennå. Ved å få ned bruken, kan man også få færre resistente bakterier.

Skrede viser fram en rekke grafer på PC-skjermen på kontoret. Grafene illustrerer klart og tydelig hvordan bruken av antibiotika og forekomsten av resistens henger tett sammen.

– Dersom man tenker smittevern i hele kjeden fra stua hjemme til sykehuset er det reversibelt. De fleste av disse bakteriene er dårlig rustet i konkurransen med andre bakterier. De har bare en fordel når de utsettes for antibiotika. Det er ikke så vanlig at de resistente bakteriene har sterk motstandskraft ellers, så når man slipper opp på bruken av antibiotika, vil det bli mindre av dem, sier overlegen.

Les også: Antibiotika funker ikke på Dagros lenger

Drammen langt bak

Skrede legger ikke skjul på at Drammen sykehus ligger langt bak et flertall av de andre norske sykehusene i kampen mot antibiotikaresistens, og at man har kommet treigt i gang med den store jobben.

Det er heller ikke slik at de ansatte har fått store ressurser til rådighet i arbeidet.

– Vi er en gjeng på ni med representanter for alle avdelingene. Alle jobber litt med dette ved siden av alt annet de driver med, sier Skrede.

Samtidig er det ressurskrevende å gjøre dette. Skrede forteller at noen av de smalspektrede antibiotikatypene krever tettere oppfølging og flere doseringer, noe som gir merarbeid.

– Det blir dobbelt så mange sykepleierbesøk, dobbelt så mange slanger, mer «hassle». Jeg må appellere til legene og sykepleierne om at de prioriterer dette, selv om det betyr at man må se mer til pasienten. 30 prosent kutt er mulig.

Vi trenger din mening! Vi setter stor pris på om du kan bruke et par minutter på å fortelle oss hva du mener om Dagsavisen Fremtiden