Lappeteppet som satte Anne-Cath. Vestly fri

Drepende kjedelige håndarbeidstimer var ikke noe for det fantasirike barnet Anne-Catharina Schulerud. Hennes rike minnebok er kalt opp etter teppet hun søkte tilflukt i å lage.

Er du voksen nok til å huske programmene til Anne-Cath. i Barnetimen for de minste? 15. februar er det 100 år siden Anne-Cath. Vestly ble født.

Det begynte med Ole Aleksander Filibom-bom-bom i 1953 og fortsatte med program i Barnetimen i mange, mange år. Hun ble mektig populær blant små og store, og stilte i samme underholdningsklasse som Thorbjørn Egner, Alf Prøysen og Kirsten Langbo. Anne-Cath. hadde sin særegne og barnevennlige form, og programmene kom på rekke og rad opp gjennom årene: «Mormor og de åtte ungene i skogen», «Lillebror og Knerten», «Aurora i blokk Z», «Ellen Andrea og mormor», Småtassene og andre folk på Tiriltoppen. Og som alle vet: dette er bare en liten del av alle hennes prestasjoner gjennom mer enn 50 år.

LES OGSÅ: Åpner Vestly-jubileet

Hennes liv opp gjennom årene ble meget skiftende med flytting til nye bosteder, fra hun kom til verden i 1920 i Rena, Østerdalen. Foreldrenes navnevalg var et helt vanlig Anne-navn, men også det storslagne Catharina, til daglig forkortet til Cath. Faren het Mentz Oliver Schulerud, forfatter og farmasøyt, mor het Aagot og var lærer. En bror hadde Anne-Cath. også kjent og husket av mange: Mentz Schulerud; skribent, kåsør og mangeårig NRK-medarbeider.

Saken fortsetter under bildet.

Anne-Cath var ti år første gang hun reiste alene uten moren og broren Mentz til Mummu i Holmsbu.

Anne-Cath var ti år første gang hun reiste alene uten moren og broren Mentz til Mummu i Holmsbu. Foto fra "Lappeteppe", gjengitt med tillatelse.

I anledningen av 100 års dagen for Anne-Cath. Vestlys fødsel 15. februar har vi funnet fram hennes erindringsbok «Lappeteppe fra en barndom». Den kom på Tiden 1990. Boka er en fest å lese. Ikke bare å lese, men også å betrakte alle fotografiene som er gjengitt. I et forord forteller hun om lappeteppet hun laget og som frigjorde henne fra vonde skoletimeminner i håndarbeid, drepende kjedelige, syntes hun. Likedan frigjorde hun seg fra tegnetimeskrekken, der oppgaven kunne være å tegne en oppstilt mugge med skyggelegging. Jo da, vi husker det nok selv fra lærlingskolens tegnetimer.

Jeg slår spent opp på kapittelet med overskriften «Holmsbu», jeg har jo vært bosatt der i årevis og er spent på hva hun har å fortelle derfra.

Anne-Caths biologiske mormor Petra Catharina Pettersen fra Bergen døde i barsel da moren bare var fire år. Morfaren, som drev kolonial og laget isdammen som gjorde ham i stand til å eksportere is til Oslo, ble enkemann. Først fulgte år med stadig nye husholdersker og husbestyrerinner som Anne-Cath. mener gjorde moren både redd og fryktelig god til å lyve.

Men så giftet morfar Schuleruds seg på nytt, med Gustava Gabrielsen fra Holmsbu. Hun ble Anne-Cath. og kusinen Veslas «Mummu», som beskrives som et sterkt arbeidsmenneske med et nært forhold til de morsomme søstrene sine Tetti, Maria og Anna.

Kapittelet forteller om reisen til Mummu med lokalbåten Juno rundt hele Hurumlandet, fra Oslo til Holmsbu. Første gang hun reiste alene var Anne-Cath. ti år, og hun startet med tog til Østbanen i Oslo før hun selv skulle finne riktig brygge – og så vente i flere timer. Båtreisen som fulgte tok også fire timer, så det var en lettelse å omsider gå i land i Holmsbu.

LES OGSÅ: Om Anne-Cath. Vestly: «Dagsaktuelle temaer i gamle dager, oppleves i dag som eksotisk»

Saken fortsetter under bildet.

I Schulerudgården hadde Mummu en diger hage bak huset med alskens frukttrær, bærbusker og grønnsaker. Det var et mønster av en hage. Består den, tro? Dobesøkene oppe i hagen minnes Anne-Cath. med glede. Der var tre store og to små dohull. Det var alskens plakater og bilder hengt opp på veggene som en kunne se på når en gjorde sitt fornødne.

Et møte med maleren Henrik Sørensen har også brent seg fast: Han leide de to kusinene like godt rett bort til kiosken og bestilte «Fire 25-øres store, deilige iskremer». Jentene så seg rundt etter hvem flere som skulle få, men nei: Det var to til dem hver – en i hver hånd.

LES OGSÅ: Gunhildstranda i Holmsbu var best

Roturer med prammen over til Krok berettes det også om. Da min familie bodde i Støa mellom Holmsbu og Rødtangen kjøpte jeg for noen hundrelapper en gammel pram. Dreggen kosta mer enn prammen! Med den holdt jeg på å forlise i noen stormkast som dukket opp innenfra Verket. Anne-Cath. forteller om korte pramturer tungt lastet med de frodige tantene, Mummus søstre.

I voksen alder, 26 år, ble hun gift med maler og illustratør Johan Vestly. Han tegnet til Anne-Caths. bøker.

Karin Beate Vold skriver i Norsk Biografisk Leksikon 2005 at Anne-Cath. Vestly ble en levende klassiker og et fenomen på norsk bokmarked. «Hele forfatterskapet har gått mer eller mindre kontinuerlig i opptrykk og bokklubbutgaver. Allerede i 1990 var mer enn to millioner bøker distribuert. Hun har fått en lang rekke priser og æresbevisninger, fra de senere år noen av de fremste: Hun ble ridder av 1. klasse av Sankt Olavs Orden 1992, fikk Norsk kulturråds ærespris 1994 og bokbransjens Brage-ærespris 1995».

Selv fikk jeg opplevelsen av å se Anne-Cath. svinge seg i dansen med Jens Stoltenberg, på et besøk i Nedre Eiker i 2007. Hun bodde da på Bråta bo- og aktivitetssenter i Mjøndalen, hvor min kone og jeg var for å besøke en kjenning. Jens var og er fremdeles gift med hennes niese Ingrid Schulerud – Mentz’ datter.

15. desember 2008 døde Anne-Cath. Vestly, 88 år gammel. Hun er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.

GIKK DU GLIPP AV DENNE?: Støa-folket som huset kunstnere og bygget koloni