– La barna eie leken

– Det er helt sikkert gode intensjoner bak, men når veien til målet er læring kamuflert som lek, blir jeg veldig skeptisk, sier nybakt barnehagelærer Lars Båtnes Mikaelsen.

Han forteller at det har vært mange diskusjoner omkring det såkalte Agderprosjektet, eller Lekbasert læring som det nå kalles, ved barnehagelærerutdanningen.

Med utgangspunkt i samlingsstunden i Sørbyløkka barnehage, beskrevet i Dagsavisen Fremtiden lørdag, synes Mikaelsen og kollega Simen Kjeksrud opplegget handler mer om læring enn om lek. Dette mener de går imot rammeplanen for barnehager; som tilsier at lekens egenverdi – og barnas egen kultur – skal anerkjennes.

Les også: Den skoleforberedende leken

Barna må høres

I den nevnte samlingsstunden fortalte barnehagelæreren først om bokstaven «s», før hvert av barna ble bedt om å skrive en «s» på iPaden.

– Jeg tror det er farlig når man begynner å måle barna slik. For uansett hvordan de presterer i en slik situasjon, vil noen bli vurdert som dårligst. Og hvordan vil de voksne tenke om det? Vil man se etter problemer og feil selv om nivået egentlig er helt normalt, spør Kjeksrud.

De to er i hvert fall overbeviste om at slike konkrete læringssituasjoner ikke er det barna selv helst vil holde på med, og at det heller ikke er noe pluss for deres naturlige nysgjerrighet og lærevilje.

– Både rammeplanen, Barnehageloven og FNs barnekonvensjon sier at barna har rett til reell medvirkning – å ytre sin mening og bli hørt. Når man innfører et sånt fiks ferdig opplegg kan jeg ikke se at det blir plass til det, påpeker Kjeksrud.

De to mener barnas lærelyst «pleies» best ved at de får følge egen nysgjerrighet og interesse. At de får finne ut av ting de selv lurer på, framfor noe de voksne mener de bør lære.

– Og så blir det trøblete når man snakker om lekens nytteverdi, for den må du faktisk lete litt etter. Ja, klart det kan innebære læring, men det er ikke barnas indre motivasjon for å leke. Det blir til og med paradoksalt når vi forsvarer leken ved å si noe om nytten av den, når dette først og fremst er barnas naturlige samværsform og væremåte, sier Mikaelsen.

– For hvem er best til å leke her? Det er i hvert fall ikke oss voksne, konstaterer Kjeksrud.

Lekens vesen

Barnehagelærerne er enige om at det å sette opp læringsmål og intensjoner for leker og aktiviteter blir for snevert, og medfører et snevert syn på barn.

– Lek er ikke alltid ordnet og ryddig, det kan også være kaotisk og rotete. Her får barna utløp for ting, de må hanskes med egne og andres følelser, tolke kroppsspråk og så videre, forklarer Lars Båtnes Mikaelsen.

Han mener de voksne gjerne kan veilede og løfte noe fram når det inntreffer. Men at dette er noe helt annet enn å legge opp til – og forvente – at bestemte følelser og reaksjoner inntreffer gjennom leken, slik at barna kan lære såkalt «selvregulering».

– Dette handler for mye om å bli klar til å rekke opp hånda før du snakker, og for lite om barndommens og lekens egenverdi, mener Simen Kjeksrud.