– Jeg prøver å finne noe som ligner på sånn som vi lever, så det kan bli en inngang til de som ser på bildene, så de opplever noe annet enn de dramatiske nyhetsbildene som vi er vant til å se. Nyhetsbildene skaper en distanse, det blir «de andre», sier kunstner Hilde Honerud fra Kongsberg.
Besøk i flyktningleir
Hilde Honerud har vært i Moria Camp, en beryktet flyktningleir på den greske øya Lesbos. Hun hadde med kamera og en god porsjon tålmodighet. Målet var å fotografere, for å fjerne barrierer og å skape et rom hvor vi som lever i trygge omgivelser bedre skal forså flyktningers situasjon.
Honerud la merke til utøverne mens hun jobbet med et annet prosjekt på Lesbos, og tok kontakt med organisasjonen Yoga and Sport for Refugees, som tilrettelegger for sport og yoga for flyktninger som bor i leiren. Organisasjonen bruker idrett for å hjelpe folk å finne verdighet og mening, og oppsto under den humanitære krisen i Middelhavet.
– Jeg ble så imponert over at noen klarer å ta så gode og sunne valg i en så vanskelig situasjon. Det krever en enorm mental og fysisk styrke for å gjennomgå frustrasjonen og stagnasjonen i deres situasjon, og mange finner en mening og en verdighet gjennom idretten, sier Honerud.
Og det er dette hun har fotografert, under sine mange opphold i flyktningleiren det siste året. Nå vises arbeidene hennes i utstillingen «It is a light which objectifies everything and confirms nothing (part two)» på Buskerud Kunstsenter.
Under oppholdene på Lesbos har Honerud deltatt på ulike aktiviteter som yoga, svømming, bryting, kickboksing, bodybuilding og boksing.
– Som kunstner har jeg en annen tilnærming til flyktningleirer og til dem som bor der enn jeg ville hatt som journalist. Jeg forholder meg også til nyhetsbildet, men som kunstner har jeg et større spillerom.
Fellesskap
– En sånn type liv som flyktningene lever krever så mye, og mange blir tungt deprimerte. Så det å trene kan gi en struktur i hverdagen. De som tidligere ikke orka noe særlig, begynte med andre ting etter de hadde begynt å trene, treninga førte dem videre. I det å trene ligger dessuten et sterkt fellesskap, på tvers av land og kulturer, som er viktig i en flyktningleir, sier Honerud, som forteller at det var greit for de fleste å være med på bildene. Samtidig var det ikke alltid sånn at det lønte seg for dem, fordi de jo er på flukt.
– Ansiktene vises ikke på bildene, både fordi jeg så at det var et godt grep, og fordi det var praktisk mye enklere og fungerte veldig godt.
Hilde Honerud har fått gode tilbakemeldinger på utstillingen.
– Mange har sagt at de synes bildene er fine og at de blir berørt.