Kun 15 dommer i 180 voldtektssaker

Bare en av sju voldtektssaker som har blitt etterforsket av politiet i Buskerud har endt med tiltale, og bare i en av tolv saker har det endt med dom mot den anmeldte. Det viser tall Dagsavisen Fremtiden har fått tilsendt fra Sør-Øst politidistrikt.

Les også: Hun har gitt alle overlevende etter seksuell vold i krig en stemme. I dag får hun fredsprisen

– Ikke overrasket

Marie Sølverud har vært bistandsadvokat for flere overgrepsutsatte, og har dette å si om tallene:

– Jeg er ikke overrasket over at andelen tiltaler og dommer ligger så lavt. Jeg føler politiet ofte er tregt i gang med etterforskning, og at denne typen saker prioriteres lavt. Jeg har en sak hvor flere anmeldte en person i februar 2018, og først nå har vi fått beskjed om at de har startet etterforskning.

Hun mener det spesielt er saker hvor anmeldt voldtekt ligger noe tilbake i tid som nedprioriteres av politiet.

– Det må prioriteres, men det prioriteres ikke på samme måte som en blodfersk voldsepisode. De tar det veldig med ro, om det ikke er skjedd på stedet. Det behandles ikke som akutt når det har skjedd for lenge siden, sier hun.

Les også: Kampanjefilm om seksuelle overgrep har gjort store utslag

På landsgjennomsnittet

– Voldtektssaker har en etterforskningsfrist på 130 dager. Gjennomsnittet for de avgjorte voldtektssakene i Buskerud i perioden 2015 til og med 2017 var 127 dager, opplyser Per Thomas Omholt, leder ved avsnitt for påtale seksuallovbrudd og vold mot barn i Sør-Øst politidistrikt.

– I perioden fra 1. januar 2015 til og med 31. desember 2017 ble det avgjort 180 voldtektssaker i Buskerud. 26 av disse medførte tiltaler. 14,4 prosent endte således med hovedforhandling, noe som er på landsgjennomsnittet, opplyser han videre.

Selv om det er en lav andel tiltaler sammenlignet med antall saker som kommer inn, står det bedre til i Buskerud enn i resten av Sør-Øst politidistrikt. For Sør-Øst politidistrikt som helhet er det bare 10,3 prosent av voldtektssakene som ender med tiltale, viser en oversikt utarbeidet av VG.

Les også: – Jeg trodde aldri jeg ville komme meg ut av forholdet i live

127 dager

– I 45 saker viste etterforskningen at det ikke hadde skjedd en straffbar voldtekt. Oppklaringsprosenten for voldtekter i Buskerud var således rundt 39 prosent i perioden fra 2015 til og med 2017, opplyser Omholt.

– Hvor mange voldtektsanmeldelser har dere fått inn i Buskerud i denne perioden?

– 195 voldtektssaker ble opprettet i perioden 2015 til og med 2017.

– Hvor mange av tiltalene har endt med domfellelse?

– Av de 26 tiltalene har 15 endt med domfellelser, sju med frifinnelser og fire saker er ikke rettskraftige enda.

Les også: Rekordsommer på voldtektsmottaket

Ønsker flere tiltaler

– Hva tenker du om at en så lav andel av voldtektsanmeldelsene i politidistriktet ender med tiltale?

– Påtalemyndigheten ønsker at en høyere andel av voldtektssakene skal ende opp med en tiltale. I utgangspunktet er voldtektssaker vanskelige saker. Det er sjeldent øyevitner til voldtekten. Som oftest forklarer både mistenkte og fornærmede at det har vært seksuell omgang. Hovedtemaet i sakene er som regel om den seksuelle omgangen har vært frivillig eller ikke. På grunn av det strenge beviskravet i straffesaker må påtalemyndigheten ha bevis som kan ettergå mistenktes eller fornærmedes forklaringer, noe som kan være vanskelig å finne. Dette er en av flere faktorer til at det er få tiltaler i disse sakene.

– Hva gjør dere nå for å bedre statistikken?

– Både politiet og påtalemyndigheten jobber med å få opp oppklaringsprosenten. I Sør-Øst politidistrikt er det opprettet spesialmiljøer innen seksuelle overgrep, både på politi- og påtalesiden, som skal styrke området. På sikt så håper vi dette vil gi bedre resultater.

– Opplever dere voldtektsanmeldelser som fremstår som falske og/eller grunnløse, og hvor vanlig er i tilfelle dette?

– I 45 av de 180 sakene, 25 prosent, har etterforskningen vist at det ikke hadde skjedd en straffbar voldtekt. Dette er ikke nødvendigvis falske anmeldelser, men det kan være saker hvor den fornærmede for eksempel føler at hun har vært utsatt for et seksuelt overgrep, men hvor det ikke har vært benyttet tvang, trusler eller vold, samt at fornærmede ikke har vært ute av stand til å motsette seg voldtekten, såkalte sovevoldtekter. I helt sjeldne tilfeller kan anmeldelsen være falsk.

Les også: «Incel»: – En giftig cocktail av selvforakt og kvinnehat