Nyheter

Kritiserer politiet i harde ordelag

Benedicte Haugaard (27) fra Svelvik er svært kritisk til hvordan politiet har håndtert saken hennes etter at hun anmeldte et voldtektsforsøk for drøyt to uker siden. Politiet beklager deler av håndteringen.

Natt til søndag 12. august, under Svelvikdagene, opplevde Benedicte Haugaard fra Svelvik marerittet.

Hun forteller om hvordan en mann hun gjenkjenner fra nabolaget kommer bort til henne mens hun er på vei hjem til sin egen bolig alene. Han spør om å få kysse henne, hun avviser ham, og det er da det skjer:

«Han tar tak i håret og nakken min, drar meg ned mot hans høyde (han er lavere enn meg) og putter tungen sin i munnen min mens han skyver hånden sin under kjolen min og inn ved trusekanten,» skriver Haugaard i bloggen sin.

Heldigvis kommer en av vennene hennes, som hun snakket med på telefonen, til unnsetning, og mannen løper avgårde. Kort tid etter blir mannen hun kjenner igjen som gjerningsmannen pågrepet av politiet. Han er nå siktet for voldtektsforsøk.

– Sannheten er at jeg ikke tenkte

Haugaard, som er en ivrig blogger og jobber som journalist og frontsjef i nettavisen Drammen Live 24, valgte å gå ut med opplevelsen på bloggen sin, og fikk enorm respons.

– Sannheten er at jeg ikke tenkte før jeg publiserte. Jeg var så sint og ydmyket og måtte rett og slett lette litt på trykket. I begynnelsen var det kun for å varsle venner og naboer, men så skjønte jeg fort hvor mye det betød for andre i samme situasjon, og hvor mange som hadde opplevd lignende – og verre. Kommentarfeltet fylte seg opp, folk delte i hytt og gevær og innboksen min rant over av jenter som heiet på meg og som sendte meg sine overfall- og overgrepshistorier, forteller Haugaard til Dagsavisen Fremtiden.

– Hva tenker du generelt om måten politiet har håndtert denne saken fram til nå?

– Det eneste avhøret som har blitt gjort, ble gjort i skrekkslagen modus hvor jeg omtrent ikke husker hva verken jeg, eller politiet sa. Her mener jeg man som fast regel bør ta et ekstra avhør dagen etter, slik at den verste skrekken, eller rusen dersom det skjedde i festsituasjon, får gitt seg, og slik at man husker rettighetene sine, svarer hun.

– Ikke varslet

Politiet tok DNA-test av Haugaards truse, men det var ikke nødvendigvis nok, mener Haugaard og hennes bistandsadvokat Cathrine Thiis-Evensen.

– Politiet tok avhør på stedet, men tok ikke DNA av den pågrepne, og tok heller ikke DNA fra huden hennes – kun fra undertøyet. Det synes jeg er litt rart, sier Thiis-Evensen til Dagsavisen Fremtiden.

Haugaard forteller at hun heller ikke ble varslet i forkant av at mannen som er siktet for voldtektsforsøk, og som bor i nabolaget hennes, ble løslatt.

– Jeg syns ikke det er for mye å be om å få vite at gjerningsmannen blir løslatt før han faktisk blir det. Mannen gikk trolig rundt i gata mi før jeg i det hele tatt rakk å søke om besøksforbud, sier Haugaard til Dagsavisen Fremtiden.

Frykter å treffe siktede

Haugaard forteller at hun har følt seg fengslet i sitt eget hjem, og har levd med en stor frykt for å treffe på den siktede igjen, noe hun heldigvis ikke har gjort så langt.

Tirsdag fikk hun endelig innsyn i saksdokumentene, etter å ha gått lenge i uvisshet om hva som skjer i saken.

– Politiet har brukt over en uke på å gi bistandsadvokaten min innsyn i saken min, sier hun.

Etter å endelig ha fått sett gjennom dokumentene i saken tirsdag ettermiddag, forteller Haugaard dette:

– Han bekrefter at han har vært på stedet, at han har gjort noe galt, og at han føler seg skyldig, men han erkjenner ikke straffskyld, sier hun oppgitt.

– Hva har det betydd for deg å stå fram med din historie?

– Det som har betydd mest for meg er hvor mye jeg har hjulpet andre. Jeg har mottatt over 2000 meldinger fra inn- og utland, fra Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, New York, Minnesota, der folk heier på meg, sender meg støttende og oppmuntrende ord og komplimenter, takker meg, og deler sine historier. Dette fikk meg til å blogge mer om temaet, og jeg anonymiserte historiene jeg fikk inn, med godkjenning, og la dem ut på bloggen min som de siste dagene har hatt 135.000 lesere. Dette for å vekke folket, politikere, politi og rettsvesen, og for å vise at det sitter sårede mennesker bak statistikken. Jeg ville gi mørketallene en historie slik at det ble mer personlig.

– Hvordan har episoden preget dagliglivet og tankene dine etter at den skjedde?

– Jeg deler livet ufiltrert i sosiale medier om dagen for å vise hva slags ettervirkninger et slikt overfall kan gi. Jeg har delt at jeg har grått med angstanfall innelåst på badet. Jeg har delt at jeg ikke tør å gå på butikken alene. Jeg har delt at jeg ikke tør å sitte lenger i jacuzzien min enn maks tre minutter før jeg blir paranoid og må inn i låst hjem, og jeg har delt at jeg er redd for å gå i kjelleren, postkassen eller i garasjen uten å ha noen på telefonen. Etter tolv dager hadde jeg min første natt alene hjemme, og jeg gråt meg selv i søvn etter å ha tatt beroligende og sovemedisin. Jeg ser kanskje ikke skremt ut på utsiden, men når jeg er alene hjemme i mitt eget nabolag er jeg livredd, svarer hun.

– Ingen rasekamp

I et av blogginnleggene skriver Haugaard om at denne saken ikke dreier seg om noen rasekamp.

– Hva slags responser er det du har fått som gjorde at du følte for å skrive det?

– Jeg gjentok bare hva avisene skrev det første døgnet. At mannen ikke var en ung, full og forvirret ungdom, selv om det selvfølgelig ikke er innafor med overgrep da heller, men at han var en voksen mann fra Syria, som helt klart visste hva han gjorde. Bare det å nevne at en kriminell handling stammer fra en uten norsk statsborgerskap er nok til å fyre opp hele internett, så jeg forsøkte å svare de som kommenterte rasistisk, slettet kommentarer, og skrev et blogginnlegg om hva saken faktisk handlet om – at det ikke er en rasekamp, men en kamp om rettferdighet, riktig behandling av offeret og hvor viktig det er med forebyggende arbeid – både for etnisk norske, men også for dem som kommer inn til Norge.

#ViNekter

Haugaard har nå satt i gang emneknaggen #ViNekter, hvor formålet er å belyse situasjonen til overgrepsutsatte kvinner.

– Jeg har gått sammen med toppblogger Martine Halvorsen og laget en YouTube-video, og jeg har spilt inn en Podcast med «SKAMLØS» som kommer om ikke så altfor lenge. Innbyggerne i Svelvik roper til meg som en heiagjeng når jeg går forbi, og de kommer bort til meg for å takke meg, og for å rose meg for ærligheten og kampen jeg tar både for bygda – og for jentene i landet vårt. Senest i går rullet en dame ned vinduet i Svelvik og skrek «girlpower» til meg. Sånt varmer. Da føler jeg at bygda mi står bak meg, noe som sikkert vil gjøre det litt lettere å snart kunne gå alene på for eksempel butikken, sier Svelvik-jenta.

Beklagelse fra politiet

Politiadvokat Hildegunn Teigen har nå ansvaret for saken, og understreker at det kan ta tid før det eventuelt tas ut en tiltale i saken.

– Det må behandles etter hvor mye det er å gjøre. Jeg kommer nok ikke til å få sett på saken med det første, sier hun.

– Hvor lang tid kan det være snakk om?

– Det kan ta noen måneder å få sett på saken, svarer hun.

– Hvordan stiller mannen seg til siktelsen?

– Han erkjente seg ikke skyldig i avhøret. Han erkjenner at han har hatt en kontakt med fornærmede, men ikke at han er skyldig i voldtektsforsøk.

– Bendicte Haugaard er svært kritisk til hvor lang tid det har tatt å få innsyn i sakens dokumenter. Hva tenker du om det?

– Jeg har merket meg at det tok litt tid, og det er selvfølgelig dumt det, sier hun.

– Hun kritiserer dere også for å ikke ha varslet henne i forkant av at siktede ble løslatt...

– Hvis ikke hun ble varslet før han ble løslatt, var det veldig dumt. Men det er viktig å understreke at siktede hadde fått besøksforbud på det tidspunktet.

– Ikke uvanlig

I forbindelse med kritikken mot at det kun ble foretatt ett avhør i saken, som ble foretatt tett opp til hendelsen, understreker etterforskningsleder ved Drammen politistasjon Bård Olav Fossan at dette ikke er uvanlig.

– Generelt kan jeg si at vi prøver å starte avhør så fort som mulig, sier han.

Trenger man ikke gjøre flere avhør?

–  Nei, det behøver det ikke være. Det kommer an på om man anser første avhør som fyllestgjørende, men nå snakker jeg generelt, og ikke om denne saken, svarer han.

–  Haugaard er misfornøyd med at det har tatt lang tid å få innsyn i saken…

– Det er ikke uvanlig. På etterforskningsstadiet det ingen automatikk i at fornærmede får innsyn i saksdokumentene, og det er det gode grunner til. I startfasen er vi forsiktig med å dele dokumenter fordi vi ønsker uhildede forklaringer, sier han.

–  Dere får også kritikk for at den siktede ble løslatt etter kort tid uten at Haugaard ble varslet…

– Jeg kan ikke si noe om hva slags vurderinger som er gjort her, men pågripelser og varetektsfengsling er i utgangspunktet noe vi skal prøve å unngå, og det er noe vi gjør som et ledd i etterforskningen fordi det er helt nødvendig, svarer Fossan.

– Varsler dere ikke alltid fornærmede når man slipper løs en person som er siktet i denne typen saker?

– Generelt kan man jo si at vi ofte prøver å få det til, men akkurat hva som skjedde der, vet jeg ikke.

Mer fra Dagsavisen