Krim og kokebok

Hvem: Bjørn Olav Nordahl (52)

Hva: Forfatter og journalist

Hvorfor: Lanserte nylig krimboken Dødvinkel på Gyldendal og vegetarkokeboken Kind of Green på Norsk Bokforlag

En krimbok og en kokebok. Hvorfor begge samtidig?

– Det var tilfeldig. Jeg var godt i gang med å skrive Dødvinkel da det andre forlaget ville ha meg til å skrive en bok om vegetarmat. De hadde sett bloggen min hvor jeg legger ut tekster, oppskrifter og bilder. Jeg syntes det var en god idé, vi er jo inne i en grønn bølge nå.

Er Kind of Green ment kun for vegetarianere, eller frir du litt til kjøtteterne også?

– Det er en lavterskelbok. Du trenger ikke bli vegetarianer, men man får forhåpentlig inspirasjon og ideer. Mange unge har fått øynene opp for dyrevelferd, klima, miljø og personlig helse, og de fortjener at vi som ansvarlige voksne ikke trekker stigen opp etter oss. Dette er en litterær kokebok hvor jeg ønsker å formidle opplevelse, ingen pekefinger men masse entusiasme.

I Dødvinkel leser vi om en offentlig korrupsjonssak. Ble du inspirert av korrupsjonssaken i Drammen?

– Jeg var nettopp ferdig med boka når NRK rullet opp korrupsjonssaken, og det er klart det ligger et potensial der, og jeg fikk flere gode ideer da jeg jobba med den korrupsjonssaken.

Kommer det flere bøker med journalistene Bjørnar og Magdalena?

– Ja, men kanskje med en uventa vri. Jeg har også planer om et par andre skjønnlitterære bøker. Flere ønsker at jeg skal ta opp tråden fra Nesten til stede, sjangermessig. Jeg har noen helt konkrete ideer, det blir kanskje noe med kjærlighet.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Bibelen på godt og vondt. «I hundenes vold» av Don Winslow er den beste thriller som er skrevet etter min mening. «Grensetrilogien» av Cormac McCarthy, «Vår misnøyes vinter» av John Steinbeck og «En bønn for Owen Meany» av John Irving.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å være sammen med kona mi Anne, på korte og lange turer. Og å være sammen med barnebarna mine – jeg henter fast en dag i uka i barnehagen.

Hvem er din barndomshelt?

– «Hiawata» Tor Henriksen, med nummer 8 på drakta – han spilte på Godset.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg kan være arrogant og litt monoman når jeg går inn i noe, på godt og vondt.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Bestiller en langtur og tar med meg Anne. Vi opplever mat, kultur og folk på steder vi har vært før, men også nye. Neste gang har jeg lyst til prøve Indonesia.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot eller for?

– Som pappa til tre jenter og med to jentebarnebarn, er jeg opptatt av at jenter må få like muligheter over hele verden. Og jeg blir provosert av fundamentalister som prøver å holde jenter nede, fundamentalister i alle retninger.

Er det noe du angrer på?

– Er dårlig til å angre. Jeg tror selvfølgelig at man kan lære av sine feil, men jeg er bedre på å se framover.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Med sir Simon Rattle, avtroppende sjef for Berlinfilharmonikerne. Jeg opplevde ham nylig i Røros kirke. Jeg ville høre ham fortelle om sine musikalske preferanser og hva han tenker å gjøre når han tar over Londonsymfonikerne.