Nyheter

Krabbelurer og billige wienerbrød

Kokebøker er interessant lesestoff. Fremtiden har før omtalt vår egen Hanna Winsnes` koke- og husholdningsbøker og vi har også sagt noen ord om hennes arvtaker Henriette Schønberg Erken. Deres bøker var for hele nasjonen, men vi skal se at det fantes lokale varianter, også for Drammen.

Forleden kom vi over en uanselig, liten kokebok på 100 sider. Svart i permene, ikke skulle en tro at innholdet var kokebokens. Men det er den, utgitt for elever ved Drammen kommunale husmorskole. Utgiver: Harald Lyche & Co.s Forlag, Drammen, 1941. Ingen forfatter er oppgitt; sikkert et kollektivt arbeide av husmorskolens lærere, den gang het det vel husstellærerinner fordi dette var et lukket område for mannfolk. Forordet lyder kort og godt: «Matoppskriftene er samlet og brukt i en årrekke ved de ordinære kurser og aftenkurser ved Drammen kommunale Husmorskole. For å lette elevene i deres arbeid ved skolen, utgis matoppskriftene i bokform».

Naturligvis var Betzy Kjelsberg og Drammen kvinnesaksforening opptatt av at unge kvinner skulle kunne styre husholdninger på best mulig måte. Men å drive en husmorskole som de gjorde for 110 år siden var ingen enkel økonomisk sak, så i 1913 overtok Drammen Arbeiderparti og Drammen kvinnelige tjenerstands forening initiativet. Og fra 1916 var Drammen kommunale husmorskole i sving i Strømsø Børneasyls lokaler, en bygning som fremdeles står der rett overfor Tollboden hotell i Tollbodgata. Elevkullene var de første årene bare på ti med to opptak i året. Fagene var ikke bare matstell, men også teori, kostlære, helselære, hygiene. Alle typer husstell var med: søm, vasking, stryking og å rulle tøy. Dekke av bord var en nøyaktig øvelse: glass og bestikk måtte være riktig plassert, serviettene riktig brettet, blomstene riktig dandert, duken ren og strøket.

Hundretalls av unge kvinner fra byen og distriktet fikk gjennom årtier et godt og solid grunnlag for sin husmorgjerning; de aller fleste av disse unge damene giftet seg, ble mødre og gode husmødre. Slik var den vanlige kvinnerollen i samfunnet før krigen og i de første tiårene etter krigen.

I 1964 overtok fylket ansvaret for skolen og ordet kommune i skolenavnet falt ut. Nytt stort og flott skolebygg sto ferdig i 1975, vest for Yrkesskolen på Åssiden. 1986 skiftet navnet til Liejordet videregående skole for senere å bli en avdeling under Åssiden videregående skole. Nå avspeiles tida vi lever i i linjetilbudene skolen gir. Borte er husmorskolen; nå tilbys tre valg; restaurant og matfag, kokk og servitørfag og matfag.

Men så var det den gamle elevkokeboken fra 1941:

Den bærer preg av nøkternhet, oppskriftene må være basert på fire personer, og har ikke de veldige dimensjonene de gamle kokebøkene brisket seg med. En ting forundrer: oppskriftene bærer foreløpig ikke preg av kriseløsninger og mangel på tilgang til hvetemel, sukker og smør.

Bokas første kapittel handler om baking med gjær. Her finnes oppskrift på billige og dyre wienerbrød. Forskjellen ligger i eggekremen i midten av kaken, de billige hadde ikke den!

Så gjennomgås baking med bakepulver. Her finner vi oppskrift på hverdagskake og så oppskrifter på krustader og pleskner; her strekker ikke vår kompetanse til; hva er nå dette for slags bakkels? Og tenk, det finnes også oppskrift på Drammenskaker som vi her gjengir for våre lesere.

For kakemonser er det mye å velge i. Posteier, paier, parisienner, waleskringle, goro, fyrstekake, hertuginnekake, men også hverdagskaker med nøttekrem og sitronkrem. Leseren bringes ned på jorden ved at kapittelet avsluttes med oppskrift på rugmelsflatbrød.

Sylting: Blåbær-, bringebær, multe- og stikkelsbærkompotter. Multemos, ripsmos, eplemos. Og jammen er det ikke noe som heter eplepasta, der hovedingrediensen er syrlige, umodne Gravenstein. En uendelig rekke av syltetøy, kokte og råe (de siste under vokslokk). Her finnes regler for vinlegging, vin lagt på bær.

Så var det alle suppeoppskriftene:

Regler for hvordan supper skal spes, «litt etter litt med kokende kraft og la det koke i 10 minutter». Og vi blir sittende og fundere på forskjellene mellom suppe, sodd og velling. For suppe og sodd må det vel være forskjellen i konsistens og velling et melkeprodukt?

Suppesidene avsluttes med oppskrifter på brune og lyse potet- og bønnesupper, kjernemelksuppe, svineryggsuppe og original tomatsuppe som dessverre ble erstattet med nåtidens popsuppe, ferdig tomatsuppe i pose. Men den gang var det ingen pose du kunne helle opp i en liter vann og bare koke og røre i vei. Å nei! Her måtte alt gjøres fra bunnen av og ingrediensene var 45 gr smør, 45 gr mel, 1 ½ l kraft, ca. ¾ dcl tomatpuré, hummerfarge og salt. Det er bare å prøve!

Sauser; brune-, røde-, hvite-, remulade- og pepperrotsaus. Til sellerisausen måtte du ha 150 gr selleri, 25 gr Smør, 25 gr mel, ½ l kjøtt- og sellerikraft, 1 eggeplomme, 1 knivsodd salt og en spiseskje søt fløte.

Ja, den gang hadde en tid og arbeidskraft nok!

Puddinger og grøt i alle varianter. Pasjonert puddingspiser som jeg er, (favoritt: hjemmelaget karamellpudding i brun sukkerlake) ble oppskriftene studert med stor interesse. Vassgraut nevnes ikke! Heldigvis!

Gelèer, der viktigste ingrediens var gelatin som en måtte ha for i det hele tatt å få til gelèen. Ser du gelatinplater i butikkene nå til dags?

Is er et interessant avsnitt. Hvordan i all verden fikk en laget spiseis i førfryseralderen? Jo, ved hjelp av kuldeblanding, 1 del salt og 4 deler snø eller knust is. Men, om somrene, hvordan fikk en det til da? Da fikk en tak i is hos ismannen som daglig fartet gjennom Drammens gater. Og hvor fikk ismannen isen fra i sommervarmen? Fra ishuset. Ishus fantes både her og der. En skar ut isblokker vinterstid (isdammer) og la blokkene i sagflis slik at de ikke smeltet bort i løpet av sommeren.

Vi blar videre og finner mye å undre oss over og som vi gjenkjenner. Vi som har sett villagrisen bli slaktet og som har rørt i blodbøtta, vet godt hva blodpannekake, blodpudding, blodklubb og blodpølse er. Blodklubb med sukker på og potitt attåt, det er godt det!

En undring til skal vi dele med våre lesere: Krabbelurer - hva er nå det for noe? En oppskrift bærer det navnet og der står det å lese: 3 egg, 1 kopp sukker, 1 kopp sur melk, 2 mandeldråper, ½ ts natron, 3 kopper hvetemel. Smultgryte. Pisk egg og sukker, tils. dråper, melk, natron og mel. Deigen legges i klatter med dessertskje i smultet og kokes gyllenbrune. Prøv med en spekkenål om de er gjennomstekt.

Minner mistenkelig om smultringer. Men krabbelurene som ble tatt opp av smultgryta minnet vel helst om krabbeskall? Derav navnet?

Mer fra Dagsavisen