Navn i nyhetene

Kos i kommentarfelt

Oda Rygh (28) er ansvarlig for «Sosiale meninger». Startet nytt kommentarfeltprosjekt i Dagbladet mandag.

Gratulerer med ny jobb! Hva er du egentlig ansvarlig for?

- Dagbladet har bestemt seg for å endre innholdshåndtering og moderering i avisas kommentarfelt drastisk. Mange store medier har pleid å sette denne moderatorvirksomheten ut av huset, ofte til Sverige. Det innebærer noen automatiske løsninger som er utfordrende både for oss og de som kommenterer. Noen får en følelse av kafkaprosess, fordi de ikke alltid forstår hvorfor deres innlegg blir moderert. Nå flytter vi dette hjem, og skal være flere folk på jobb som leser alt sammen manuelt.

Betyr det at dere vil utforske grensene mer enn i dag?

- Temperaturen er størst i de betente temaene, det ville være å kaste bort lønn om vi ikke skulle følge disse. Forhåpentlig vil vi kunne åpne debatter om kjønn og innvandring mer enn før. Hittil har løsningen vært å lukke disse feltene, når det har skeiet ut.

Hvilke temaer vekker mest vrede?

- Kjønn og innvandring er de typiske, i lokalavisene er det parkering. Jeg har sittet der også, og kan fortelle at folk som ikke får parkert er veldig sinna! Saker om terrorisme må også ha meget tett oppfølging. Vi håper rett og slett å få til en litt hyggeligere stemning. Debattredaksjonen har ikke hatt noe med kommentarfeltene å gjøre, de har fått leve litt i en separat verden. Jeg og de to gutta som er ansatt her nå er en laidback gjeng med mildt sagt runde kanter, ulike politiske retninger og forskjellig stil, vi skal være lette å henvende seg til om folk lurer på hvorfor de blir slettet.

Når skjønte du at du var et digitalhode?

- Jeg lagde egen nettside fra bunnen av da jeg var 14. Har alltid vært interessert i dataspill, og tilknyttet geek-kulturen i hele mitt liv. Fra jeg fikk internett har jeg vært der!

Hvorfor er du fremdeles journalist?

-Jeg hadde ikke planer om å bli journalist, jeg er statsviter. De beskrev prosjektet for meg, og jeg har stor tro på det. Men jeg har andre prosjekter på gang også, jeg er snart ferdig med min første bok, som kommer neste år. Den er for ungdom og handler om livskrisemestring.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- Da jeg var 11-12 leste jeg «Mannen som ikke kunne dø» av Alfred Bester om og om igjen. Fatter hadde en hylle han satte foran meg da jeg hadde lest ut skolebiblioteket. Det er en gjenfortelling av «Greven av Monte Christo», klassisk sci-fi fra sekstitallet. Fatters liberale holdning til bøker nøt jeg godt av: Fra rar science fiction til Sherlock Holmes.

Hva gjør deg lykkelig?

- Å lage noe litt komplisert med litt for dyre ingredienser, og så spise og drikke vin med ektemannen min.

Hvem var din barndomshelt?

- Jeg tror ikke jeg hadde en.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- Jeg har en tendens til å bli lat når jeg kjeder meg.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Kjøper kjoler jeg aldri kommer til å gå i. Kjolepiken i Drammen og Manillusion i Oslo, og britiske Pepperberry, som har størrelser og snitt som passer meg. Det er ingen hemmelighet at jeg er litt framtung.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

- Jeg er ikke noe demonstrasjonsmenneske, jeg har gått i nok tog. Men det er ikke usannsynlig at jeg skriver en sinna kronikk. Sist var det om skolepolitikk.

Er det noe du angrer på?

- At jeg ikke tok helsa mer alvorlig da jeg var student.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

- Det må bli Neil Gaiman, han er morsom.

Mer fra Dagsavisen