Nyheter

– Kommunen driver maktmisbruk

Helt fra terrasseblokkene sto ferdige har to sameier på Konnerud kjempet for å få ha tunet sitt i fred. Men kvadratmetre uten bebyggelse kan være gull verdt når det kan bidra til at kommunen tillater høyere bygg – også for utbyggere på nabotomter.

I en høyloftet og lys terrasseleilighet på Konnerud sitter fire sameieledere. På bordet foran dem ligger sirlig sorterte permer og dokumenter. Sameiet Gåserud Terrasse (SGT) og Sameiet Pettersvollen 25 (SP25) har i over fire år tatt opp flere forhold rundt en varslet utbygging på nabotomta med byggesaksavdelingen i Drammen kommune. Planene til utbyggeren har på de årene naboene har kjent til dem vokst fra tre etasjes bygninger, til å bli seks etasjer – og vil, om de blir satt ut i livet, rage 11 meter høyere enn den gule terrasseblokken som ligger nærmest.

Betydelige summer

Det buede boligfeltet omkranser et pent opparbeidet fellesareal med prydbusker og sittegruppe. Nettopp dette fellesarealet er stridens eple i en sak som etter hvert har kostet dem det de selv oppgir som betydelige summer i advokatutgifter og egeninnsats. For at utbyggeren skal få godkjent byggehøyden, må det nemlig være nok åpent areal i området rundt.

Men kan man benytte andre bygningers åpne areal til å balansere et høyere bygg? Og hva når de som har kjøpt seg inn i et sameie, oppdager at de allerede har for lite åpent areal tilknyttet sitt eget bygg og dermed avdekker brudd på kravene i reguleringsplan og byggetillatelser?

Saken fortsetter under bildet.

Sameiene Pettersvollen 25 og Gåserud terrasse (Pettersvollen 27 og 29) hevder Drammen kommune bedriver maktmisbruk ved å la en utbygging       på nabotomta (til venstre) bruke deres allerede under­dimensjonerte fellesareal i strid med gjeldende reguleringsplan. Naboene og styremedlemmene Kjell Wke Pettersen (f.v.), Per Runar Thoresen,       Christian Hilsen og Torfinn Titlestad har protestert i flere år mot det de mener blir urettmessig høye blokker.Alle foto: Katrine Strøm

13 kontaktpunkter

Bak dem ligger en omfattende og detaljert klagekarusell, der disse naboene nekter å gi seg før de får svar på det de frykter: At Drammen kommune skal gå med på at de mister 1.900 kvadratmeter av sameienes tomt, idet en ny reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud snart ligger klar.

– Totalt har vi vært borti 13 ulike mennesker i kommunen i denne byggesaken, oppsummerer de tørt.

Advokat Irene Kildebo blir koblet på i august 2016, og tre år senere går det endelig deres vei, tror naboene: Fylkesmannen i Oslo og Viken har riktignok ikke funnet grunn til å ta opp de innmeldte forhold til lovlighetskontroll. Men i det utfyllende svaret sendt 12. april 2019 peker Fylkesmannen på plikten til å utføre ulovlighetsoppfølging. Når administrasjonen blir gjort kjent med mulige ulovlige forhold, plikter kommunen nemlig å utrede, slår Forvaltningsloven og Plan- og bygningsloven fast.

Utbyggeren, Byggmestrene Årnes, har hele tiden hevdet at det er blitt tinglyst erklæring om bruksrett av området i 2016, og viser til brev fra kommunen der det bekreftes at en utomhusplan fra 2004 skal legges til grunn i saken. Men på et møte 16. august 2019 mellom saksbehandler, kommuneadvokat og sameiernes representanter, blir det gjort klart at to ulovlighetsoppfølgninger igangsettes: Er kommunens betingelse i tidligere vedtak om bruksrett oppfylt? Og er det allerede bygget for tett på tomta?

Lovte å undersøke avvik

For selv om saken er full av tilbakeviste påstander, er det et ganske konkret spørsmål naboene aldri får svar på. Naboene har etter å ha kontrollmålt funnet ut at det i sameiet Gåserud terrasse (Pettersvollen 27 og 29) er bebygd 38,2 prosent av tomta (såkalt BYA), mens dispensasjonen som ble gitt utbyggeren tillater maksimalt 28 prosent. For sameiet Pettersvollen 25, er 31,3 prosent av tomta bebygd, mens det godkjente er en utnyttelsesgrad på 30 prosent. Naboene finner ikke at det kan dokumenteres at det er søkt om dispensasjon – og i så fall er tillatt BYA enda lavere, på 25 prosent.

Etter møtet i høst bekrefter kommunen i brev 26. august at de vil undersøke omfanget av tidligere tildelt bruksrett. Og: «Kommunen vil (derfor) i ulovlighetssaken også undersøke om det er avvik mellom tidligere dispensasjoner gitt fra maksimalt tillatt bebygd areal og faktisk bebygd areal», skriver saksbehandler Christina Borthwick Vermelid i Drammen kommune om BYA-spørsmålet. I formannskapet utsettes saken 3. september fra berammet behandling.

– Krav til aktsomhet

Men 28. januar i år trekker kommunen seg: Ulovlighetsoppfølgingene stanses uten at det gjøres noen ny oppmåling. Naboene tror knapt det de leser – hva har snudd viljen til å rette opp?

LES OGSÅ: Kommunen avslutter saken

– I denne saken hvor Drammen kommune både har ansvaret som forvalter av innbyggernes rett til å få sine saker behandlet på forsvarlig og riktig måte, og i tillegg opptrer som eiendomsutvikler i området gjennom sitt utskilte datterselskap DKEU AS (Drammen kommune eiendomsutvikling), stilles det etter vår oppfatning ekstra store krav til aktsomhet med hensyn til roller og habilitet, sier Torfinn Titlestad, styreformann i Sameiet Gåserud terrasse.

I formannskapsmøtet der byggetillatelsen til utbyggeren på nabotomta ble utsatt, har flere ting uroet sameie-representantene. For det første blir uenigheten som har ledet fram til ulovlighetsoppfølgingen, overfor de folkevalgte omtalt som en privatrettslig tvist. For det andre er reguleringsplanen for Konnerud sentrum, bydelen som har kvoteregulert utbygging i snart to tiår, mye nærmere forestående enn de har fått forståelsen av. Det åpner angivelig en annen mulighet for kommunen til å gjenopprette lov og orden: «Området er dessuten under ny regulering, som vil rette opp i eventuelle feil», heter det i et nytt brev til sameiene. Fordi en ny plan sannsynligvis vil tillate dagens situasjon på eiendommene, ser kommunen plutselig på tidligere vedtak i saken som «irrelevante». Samtidig er oppfølgingen av sakskomplekset i den nye kommunen flyttet fra juridisk avdeling og over til byggesak.

Tilbakeslaget blir ikke bedre av at naboene i Pettersvollen har fått Drammen kommune enda nærmere hushjørnene sine. For jammen står ikke de også i køen som venter utålmodig på en ny reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud. I Drammens Tidende har naboene  9. januar lest om Drammen kommune Eiendomsutvikling AS (DKEU), som sammen med Bjørn Rune Gjelsten og Lasse Lundhaug skal bygge 300 boliger og næringslokaler på Konnerud. I avissaken framkommer det at planforslaget er klart i Drammen kommune, og straks skal til behandling i formannskap og kommunestyre.

– Det er ikke innkommet innsigelser i planprosessen, sier DKEU-leder Bjørn Holm til DT, til sameiernes vantro. I krysset ved veien vaier en stor banner, der nettopp selskapet DKEU er medeier i reklamerer for leiligheter som forventes å stå klare i 2020 – og dét før reguleringsplanen er behandlet.

Saken fortsetter under bildet.

At leiligheter markedsføres allerede før godkjent reguleringsplan foreligger, provoserer de som fremdeles håper å påvirke den. Drammen kommunes eget eiendomsutviklingsselskap (DKEU) er deleier i komplekset det reklameres for.

At leiligheter markedsføres allerede før godkjent reguleringsplan foreligger, provoserer de som fortsatt håper å påvirke den.

– Undersøkt nærmere

– Vi føler oss overkjørt, slår styremedlemmet Kristian Ingar Hilsen i Sameiet Pettersvollen 25 fast.

– Drammen kommune har da selvfølgelig ingen mulighet til etter bekreftet igangsettelse, å stanse oppfølgningen, grunnet sin egen vurdering om at forholdet er så ubetydelig at det ikke behøver å følges opp til tross for Fylkesmannens vurdering. Oppgaven var å gjennomføre pålagt ulovlighetsoppfølgning. Ikke å overprøve Fylkesmannens vurdering, sier advokat Irene Kildebo.

Drammen kommune ser det imidlertid annerledes.

– Fylkesmannen har ikke gitt et konkret pålegg i denne saken. Kommunen har likevel, i tråd med bestemmelsene Fylkesmannen henviser til, opprettet en ulovlighetssak basert på påstandene fra sameierne, og undersøkt nærmere om det foreligger ulovlige forhold. Vi har etter denne vurderingen konkludert med at det ikke er ulovlige forhold på eiendommene, svarer kommunesjef for arealplan og miljø Heming Herdlevær.

LES HELE HERDLEVÆRS SVAR HER.

– Maktmisbruk

Advokat Irene Kildebo er ikke lenger i tvil:

– På denne måten kan tidligere feil og vedtak som går ut over sameierne, nulles ut uten ansvar eller korreksjon ved vedtaket om ny arealplan for Konnerud. Slik Drammen kommune til nå har forvaltet disse sakene, er konsekvensen at sameiene kan miste ca. 1900 kvadratmeter tomt som de har krav på, erklærer hun. Hun er også sterkt kritisk til at kommunen nå er gått konsekvent over til å omtale saken som en privatrettslig tvist.

– Mener kommunen at det som planlegges bygget her er i tråd med gjeldende byggetillatelse, tvinges mine klienter til å få prøvet det spørsmålet rettslig. Satt på spissen: Enten må de dra kommunen for retten, eller så må de gi tapt og gi fra seg to mål av sitt eget fellesareal til utbyggerens neste prosjekt. Dette er derfor ingen privatrettslig tvistesak, sier hun.

For naboene virker det utrolig at utbyggeren på nabotomta, uten konsekvenser av ikke tilbakeviste avvik, nå vil kunne bygge seks etasjes blokker i stedet for tre, med inntil 11 meter høyere takhøyde tett opptil eksisterende bygg – regulert etter gjeldende reguleringsplan for Konnerud med tre etasjer.

– Vi anser dette som maktmisbruk, sier styreformann Torfinn Titlestad i Gåserud terrasse.

---

Dette er saken

  • To sameier i Petters­vollen kom i forbindelse med områderegulering for Konnerud sentrum med innvendinger før fristen for innspill som var 1. juni 2019.
  • De peker på feil som må rettes i forhold til gjeldende reguleringsplan, før man kan regulere om. Det kan i så fall stanse eller redusere en planlagt utbygging på nabotomta, og påvirke fremdriften til ny områderegulering.
  • Ved å måle opp utnyttelsesgraden på tomta deres egne bygg er oppført på, anfører sameiene at de allerede overstiger de dispensasjoner som ble gitt da terrasseblokkene ble bygget. Utbyggeren som i sin tid oppførte og solgte terrassehusene til de to sameiene, Byggmestrene Årnes AS, er den samme som nå ønsker å bygge ut nabotomt ved å legge en del av det samme ubebygde uteområdet til grunn. Sameierne mener kommunen har lagt til grunn feil maksimalt tillatt bebygd areal (BYA) når de har godkjent byggetiltakene, og at for små tomter feilaktig er avhjulpet med bruksrett til deres eiendom.
  • Kommunen igangsatte i august 2019 ulovlighetsoppfølging basert på sameienes opplysninger. 28. januar i år blir oppfølgingen avsluttet, uten å ettergå hvorvidt utnyttelsesgraden var høyere enn tillatt. Kommunen konkluderer med at det ikke er ulovlige forhold på eiendommene som krever retting.
  • Advokat Irene Kildebo og sameiene hevder kommunen legger opp til å regulere seg ut av tidligere feil, ved nå å si at «områdene reguleres med eksisterende utnyttelser og høyder».

---

Mer fra Dagsavisen