Nyheter

Klokkene ringer for deg

Akkurat slik både tenkte og følte jeg det, da jeg en vakker søndag morgen var på vei oppover åsen til Sportskapellet på Tverken.

Bilde 1 av 2

Solen skinte, lette skyer drev for en sørvestlig bris innover Marka. Det som også fulgte med vinden, var den flertonige klokkeklangen fra kirkene i Drammen. Det lød så vakkert, en ble rent høytidsstemt. Snart dominerte klokkene fra sportskapellet der ringeren dro i klokketauet og kalte til messe der inne på skauen. Mens jeg gikk der, tenkte jeg på Landstads ord i Kvenne-Karis vise «Å, der er så vent i Neslands kyrkja, når klokken gjeve dur. Men også på Jørgen Moes dikt «Seterjentens søndag «Paa solen jeg ser, det lider alt fram, snart er det ved høimessetider – O den som en Stund fik ønske sig hjem blant folk, som paa Kirkevei skride!»

Det var nok ikke alltid så greit for seterjentene, mye slit og ansvar, ikke bare idyll. Og Landstad kjente godt til hvordan det var å være gammel i bygdesamfunnet, særlig for de fattige. Jeg mintes betegnelsene legdekjerring og legdekall, der jeg gikk.

Lars Myttings «Søsterklokkene» har nok fått noen og hver til å bøye hodet bakover i sin lokale kirke – for hva vet vi egentlig om de mytiske støpningene som skaper høytid? Folk i Drammen har gjennom flere århundrer hørt og orientert seg etter ringingen og kimingen fra byens kirker. Fjell kirke fra 1984, Konnerud kirke 1858, Tangen kirke 1854, Strømsø kirke 1667, Strømsgodset kirke 1843, Åssiden kirke 1967, Bragernes kirke fra 1871.

Den eldste kirkebygning nå til dags innen byens grenser, er Skoger gamle kirke eller som den ble kaldt i middelalderen Hanavàls kirkja i Skogarbygd. Denne kirke ble innviet til St. Olav og nevnes første gang i 1327. I Drammens Museum finnes en eske av bly som ble funnet under reparasjonen av tårnhjelmen i kirken. Den inneholdt et dobbelt folioark hvor blant annet det er skrevet med blekk i gotisk skrift: «Denne Kiærke er først byget i Kong Ole den helliges Tid og derfor kaldet Templum Olai omtrent 1006».

Årstallet 1006 gir ingen mening. Dendrokronologiske prøver av kirkens takbjelker viser årene 1192 og 1218. Dendrokronologi er metoden til å bestemme alder etter åringene. Så gamlekirken i Skoger ble nok reist rundt år 1200.

Hvem har skrevet våre kirkeklokkers historie? Er den steinen snudd i vår lokalhistorie? Vi kjenner ikke til det og tar fram fra eget bibliotek verket «Norges Kirker» og blar opp i bind to, der vi finner våre nærmeste kirker beskrevet.

Kirkeklokkene er alle støpt i bronse, en legering av tinn og kobber. Fra 1200-tallet ble klokkestøping et eget fag og yrke som krevet stor faglig innsikt. Klokkene ble ofte støpt på stedet der de skulle benyttes. Hang det flere klokker i samme tårn, skulle disse avstemmes så en fikk en velklingende og harmonisk samklang. De eldste kirkeklokkene har som regel ingen inskripsjon.

Og siden jeg selv har sett den og tatt på den, nevner jeg Tsar-klokken på Den røde plass, oppstilt ved Kreml-muren, Moskva, støpt 1735. Den er 6 meter høy og veier 200 tonn. Den har aldri slått ett slag; den ramlet ned og slo av et stykke og har siden stått der og dokumentert russiske klokkestøperes dyktighet.

Vi må videre nevne andre slag klokker: stabbursklokker, skipsklokker, klokkespill og så videre. I en klasse for seg selv er alle typer bjeller; sauebjeller, kubjeller, hestebjeller, laget av blikk eller messing.

Hva sier så verket «Våre Kirker» om våre kirkeklokker?

Åssiden kirke har tre klokker, støpt i Nauen, Tønsberg. Innskrifter: «Av Guds nåde», «Til Guds ære», «Evig glade skal vi være». Kong Olavs monogram er også med.

Tverken sportskapell har to klokker, også fra Nauen. Innskrifter: «Land, land, land hør Herrens ord». «I hellig prydelse kommer din ungdom til deg».

Bragernes kirke 1871 har tre klokker, støpt i Bochum, Westfalen. Klokkespillet er gitt i gave av utflyttede drammensere til byens 150 års jubileum, med Knut Tvedt som initiativtaker. Klokkespillet er utført av Bergholtz Klockgjuteri i Sigtuna. Det består av 35 klokker.

Strømsø kirke 1667: «Våre Kirker» gir en utførlig og omfattende over kirkens inventar. Vi gjengir innskriften på Storklokken, støpt Oslo 1667: «Baade Jeg oc mine søstre to, Dertil Guds Huus, som vi iboe, Med Kongelig Naade bekosted er Af Strømøens Borger, Guds Nafn til Ær: Men alt det Verck dref mest en Mand, Daniel Knof» Klokken oppbevares på Drammens Museum.

Fjell kirke har to klokker fra Nauen, fra 1984. Innskrifter: I dag er nådens tid». «I dag er Gud å finne».

Skoger gamle kirke ble innviet til St. Olav og nevnes første gang i 1327. Her middelalderklokken som er omtalt i verket "Norges Kirker" fra 1986.

Gamle Skoger kirke 1200:

Middelalderklokker. Inskripsjon 1754: «Me fecit Pieter Rockers Amsterdam Ann 1754 Schove Krihes Klocke».

Kirsten Nilsen (nåværende leder i Åssiden menighetsråd) forteller oss om ord som ble sagt da sportskapellet på Tverken ble innviet i 1938: Sogneprest Narum sa at konsul P. Christensen ga to kirkeklokker til 3.000 kroner. Hadde han ikke gitt oss dem, ville ikke kirkeklokkene lydt utover Heia i dag!

Biskop Berggrav var der også. Han beskrev blant annet i sin velkomsttale «den eiendommelige følelsen han fikk allerede på veien innover da klokkenes malmfulle slag hørtes innover vidda».

I forbindelse med den tyske okkupasjonen av Norge 1940–1945 kunne vi ha blitt fratatt alle våre kirkeklokker. Sommeren 1941 kom det ordre fra Tyskland om at våre kirkeklokker skulle smeltes om og brukes til formål i krigsindustrien. Det ble protestert både av høy og lav. Saken ble sabotert og tyskerne lot saken falle, men sikret seg alt kobber som ble produsert i Norge, årlig den gang 20.000 tonn.

Noen vil sikkert erindre at overskriften på denne artikkelen er synonym med tittelen på Hemingways kjente roman «Klokkene ringer for deg». Originaltittel: «For Whom the Bell Tolls». Filmatisert 1943 med Ingrid Bergman og Gary Cooper i hovedrollene.

Mer fra Dagsavisen