Klimabestefar til Paris

Hvorfor er du så engasjert i klimasaken?

– Jeg var med i Naturvernforeningen ved Oslo Katedralskole allerede i 1968, så dette har alltid interessert meg. Som gammel 68-er var jeg aktiv under Alta-aksjonen, og stilte stort sett opp på det som var av demonstrasjoner. Også har jeg fått to flotte barnebarn, og det er klart jeg tenker på hva slags framtid de vil få. Privat solgte jeg bilene mine for fire år siden, og kjører nå bare bil en sjelden gang – på jobb for Kirkens Bymisjon. Det går aldeles utmerket. I tillegg har jeg i praksis nesten ikke handlet noe annet enn mat de siste seks–sju årene. Jeg håper å kunne vise at det er fullt mulig å ha et godt liv uten det enorme forbruket vi har lagt oss til her til lands. Nå sitter jeg her og ser ut–på noe som ser ut nærmest som en sensommerdag–og så er det 1. desember. Det er innlysende at noe må gjøres.

Hva tror du at dere kan bidra med i Paris?

– Ved at vi reiser dit og får litt pressedekning kan vi i hvert fall bidra til å øke bevisstheten rundt hva som pågår. Undervegs får vi også litt skolering–og vi kan delta på møter og i grupper som diskuterer de forskjellige temaene. Visstnok skal vi også bli oppdatert av den norske forhandlingsdelegasjonen. Ikke minst–så kan vi vise at vi er mange som bryr oss.

Har du noen lokale miljøtiltak du brenner spesielt for?

– Etter å ha jobbet med samferdsel i store deler av mitt yrkesliv er jeg opptatt av trafikkløsninger, og at bygging av nye veier ikke løser trafikkproblemene. Nye bussruter og flere avganger må til. Også tror jeg en bybane er mest realistisk om den går på gummihjul den også–i egne traseer. Dessuten er det viktig for meg å bevare Drammensmarka slik den er.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg har ikke tid til å lese så mye, men biografien om Treholt gjorde inntrykk. Også planlegger jeg å lese Michelets bøker om krigsseilerne.

Hva gjør deg lykkelig?

– Fornøyde barnebarn. Jeg blir også veldig glad når jeg lykkes i jobben min–som går ut på å få folk som sliter, enten det gjelder psykiatri eller rus, ut i jobb igjen.

Hvem var din barndomshelt?

– John F. Kennedy.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg burde vel ha gått ned 10 kilo, men egentlig er jeg ganske fornøyd–så jeg koser meg likevel.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Som humlegeneral i Drammens Ølets Venner setter jeg pris på god ølkultur, og møter gjerne gamle venner over en bayer.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Det er mye det. Jeg har jo allerede gått for det meste–enten det gjelder palestinasaken, kvinnesak, klimasak eller samfunnets svake. De to sistnevnte er nok de mest aktuelle i dag.

Er det noe du angrer på?

– Det hender at jeg lurer på om jeg burde ha valgt en annen utdannelse enn siviløkonom, men så har det jo vært veldig ålreit det også. Egentlig angrer jeg ikke på noen ting jeg. Det er bedre å tenke framover.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg skulle gjerne ha luftet noen synspunkter om samferdselspolitikk for Ketil Solvik-Olsen (Frp).