Aud Rokke. FOTO: ELISABETH HELGELAND WOLD

Kjøkkenhjelpen er klar

NAVN I NYHETENE: Aud Rokke (55) er rodeleder i Nybyen og klar for TV-aksjonen 2014 – Kirkens Nødhjelp «Vann forandrer alt» på søndag.

Du er rodeleder i årets TV-aksjon. Hva er dine oppgaver på søndag?

– Søndag har jeg alt klart. Da kommer folk og henter sine bøsser på mitt kjøkken, vi er bare er 15, 16. Jeg har stort sett faste bøssebærere som kommer. De får utdelt hver side rute, og jeg har lagt opp slik at folk slipper å gå så lenge. Noen av de faste har gått den samme ruta i mange år. Så har vi det litt hyggelig med kaffe og gjerne litt hjemmelaget som jeg baker. Jeg har heldigvis en mann som stiller opp, jeg klarer ikke alt alene. Moren min pleide og hjelpe til tidligere, det er greit å være flere. Og hvis en bøssebærer ikke dukker opp, tar jeg ruta selv.

Varierer givergleden ettersom hva TV-aksjonen går til?

– Jeg har vel holdt på i snart 20 år nå, og opplever at det er forskjell, ja. Det handler om hvor lett vi har for å relatere oss til prosjektet, tror jeg. Folk ga mye til Amnesty og Kreftsaken de tingene vi kjenner. Men jeg husker TV-aksjonen «På flukt i eget land» i 2010, den var litt vrien. Det blir kanskje litt fjernt for oss.

Er det vanskelig å få folk til å gå med bøsse?

– Vi har en bøssebærer-database, og det er veldig greit. Folk melder seg inn og blir fordelt til der de bor, eller der de ønsker å gå. Så tar jeg kontakt. Men det hadde vært en fordel å gjøre store områder til mindre enheter som oss. Nybyen var tidligere en del av Strømsø. Når folk kjenner gatene og alle inngangene, så får man inn flere kroner tror jeg, og det burde være et mål for hele landet.

Vi hører stadig om folk som tar med barna sine, er det i ferd med å bli en trend å bidra?

– Ja, i tillegg til dem som alltid stiller opp, ser vi stadig at folk tar med barna sine, det har jo en oppdragende effekt og er kjempepositivt. Jeg er nøye på at barna får sitt eget utstyr og bære sin egen bøsse – de skal føle at de deltar.

Hva er det beste med en slik dag?

– Dette er jo en felles dugnad og det er viktig og være med å bidra. Det er selvfølgelig også gøy når folk kommer tilbake fra ruta og høre om opplevelsene der ute, og koselig når de har tid til kaffe etterpå.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Den som har gjort størst inntrykk var «Randusjka» av Knut Evensen, leste den som 14-åring. Den handlet om ei jente som het Randi Samuelsen som dro til Tyskland under krigen og som ble arrestert av russerne i Eisenstadt, anklaget for spionasje. Hun satt i russiske fangeleire helt til hun ble sendt hjem til Norge i 1953.

Hva gjør deg lykkelig?

– Nesten litt vanskelig å svare på fordi jeg er veldig glad og lykkelig, og jeg har det veldig bra. Jeg har en god mann og unger som har klart seg bra.

Hvem er din barndomshelt?

– I ungdommen; Charles Bronson. Han var råtøff.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg sier for lett ja. Men jeg har blitt flinkere.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da tar jeg sikkert mer enn et glass vin, jeg er veldig måteholden nemlig.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot eller for?

– Mot urettferdighet.

Er det noe du angrer på?

– Nei, jeg angrer vel egentlig ikke.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Med en handlekraftig politiker som kunne bidra til å få enda flere ut i arbeid.

elisabeth.helgeland.wold@dagsavisen.no