Nyheter

– Kast rødblyanten

Forsker Tony Burner er ikke i tvil om at barn og unge lærer mer av en veileder enn av en korrekturleser.

Det hele handler egentlig om at lærerens vurdering av elevens prestasjoner skal være en støtte for videre læring, ikke karaktersetting, sier Burner.

Inne på kontoret på Høyskolen på Papirbredden er akademikeren i sitt rette element. Foran ham på skrivebordet ligger resultatet av fire års forskning og flerfoldige utspørringer av 100 ungdomsskoleelever og fire lærere. Mange timer med observasjon og månedlige work shops har han gjennomført ute i skolen.

– De siste 10 årene har veldig mange lærere vært på kurs for å lære hvordan de kan bidra til bedre læring ved å gi elevene gode og konstruktive tilbakemeldinger og la elevene revidere tekstene sine før de leverer inn til læreren, forklarer doktorgradsstipendiaten, som disputerer i dag.

Destruktiv praksis

Han påpeker at økt elevmedvirkning, ved at elevene får vurdere eget og andres arbeid, også er sentralt for det som i skolen kalles «vurdering for læring» eller «formativ vurdering». Ordinær karaktersetting tror ikke Burner noen unge har godt av, i hvert fall ikke før på videregående skole.

– Det er vedtatt at alle i Norge har rett på videregående opplæring. Alle kommer inn. Hva skal vi med karakterer i ungdomsskolen da? All forskning er tydelig på at man ikke skal sette karakterer på de yngste. Det eneste dette bidrar til er at elevene sammenligner seg med hverandre – og ikke seg selv. Det kan være veldig demotiverende og destruktivt, argumenterer han.

Mange avvik

Burner har avgrenset sin forskning til engelskfaget på ungdomsskolenivå, men sier prinsippene gjelder for all undervisning av barn og unge. Undersøkelsene hans har vist at selv om lærerne, etter å ha blitt kurset, har god teoretisk forståelse av hva formativ vurdering går ut på, så tror elevene like fullt at vurdering er det samme som karakterer.

– Her var det lite samsvar. Elevene opplevde fortsatt at de hadde liten medvirkning, fikk negative tilbakemeldinger (ble rettet på) og fikk liten mulighet til å vurdere og revidere arbeidene sine.

Burner mener dette blant annet viser at et kortvarig kurs ikke er nok til å forandre karaktertankegangen. På sine workshops tok han derfor tak i lærernes praksis sammen med dem. Det ble en månedlig refleksjonsarena.

Endring tar tid

– Nå var det ikke så mange avvik mellom lærerne og elevenes svar, men elevene mente fortsatt at vurdering for læring betydde å få satt karakter, sier Tony Burner.

Han mener lærernes kurs må følges opp over tid, ute på skolene, om en varig endring virkelig skal kunne gjennomføres og læringsutbyttet økes.

Mer fra Dagsavisen