Nyheter

Kari Onstad om Peter Pan-rollen: – Jeg leker med det grusomme i meg selv

Møt Kaptein Krok før premieren i sirkusteltet.

Hvem: Kari Onstad (78)

Hva: Skuespiller

Aktuell: Spiller Kaptein Krok når Brageteatret setter opp Peter Pan i Sirkusteltet i Byparken 6. september–8. september

Hvordan tror du det blir å spille selveste Kaptein Krok for publikum?

– Vi er en gruppe som har vært sammen over en tid nå, og lekt oss fram til rollene. Jeg ER ikke Kaptein Krok, som jeg ville vært om jeg spilte Nora i «Et dukkehjem», da ER du Nora. Vi spiller rollene, leker med det grusomme i meg selv, hvis man vet hva det er, da.

Hvorfor sa du ja til denne rollen?

– Fordi det er jobben min, det kommer stadig tilbud, og jeg har det ikke med å si nei. Så hvis jeg har tid og lyst så sier jeg ja, enten det er «Terje Vigen» eller «Et drømspill».

Hvordan er det å spille i et telt i en park?

– Det er jo et nytt lokale, og vi må snakke tydeligere, ta oss bedre plass. Det er et helt annerledes prøvelokale enn hva som er vanlig. Ellers har jeg spilt i samtlige lokaler som finnes, tror jeg, og det går seg til. En del av faget er å bli en del av rommet, man må ta inn rommet og ta den plassen man skal. Jeg har reist mye med Riksteateret og av og til var det kanskje på et bibliotek, veldig lite og intimt, men andre ganger kunne scenen være i en gymsal, hvor vi måtte snakke langsomt på grunn av ekko i rommet.

Du har vel spilt i Drammens Teater?

– Nå i prøvetiden kommer jeg til Drammen, spiller og så drar jeg hjem. Men jeg har spilt i Drammens Teater med Riksteatret, for mange år siden, det er et av de eldste teatrene, er det ikke det da? Drammens teater er spennende å komme inn i, det er intimt og ikke vanskelig å snakke. Det er stas å komme inn i et så vakkert bygg, og å stå på scenen der.

Du har blant annet vært ansatt ved Nationaltheatret og Den Nasjonale Scene i Bergen og på Det Norske Teatret, hva var høydepunktet?

– Det har vært mange. Som da jeg spilte i «Merlin» på Det Norske, det var en spesiell periode. Og «Troll kan temmes». På Trøndelag Teater spilte jeg Sally Bowels i Cabaret med Arve Tellefsen i grava, vi hadde jo ikke mikrofon den gangen og jeg måtte synge Cabaret-visa over trompeter og pauker, og forsøke å overdøve dem. Det var voldsomt! Jeg har vært så privilegert, og tilhører dessertgenerasjonen. Vi manglet aldri jobber. Jeg fulgte etter Stein (teaterregissør Stein Winge, red.anm.) hvor han fikk jobb, og jeg flyttet med.

Du er stadig i full vigør, som 78-åring. Hvordan klarer du det?

– Det er norsk bondevett, det. Jeg trener og tar vare på meg selv. Nok søvn, jeg røyker ikke, har gått av alkohol, og jeg holder på hele tida. Når kroppen får sin daglige dont med trening, så myker det på leddene, husk vi har gratis olje inni leddene, men de må smøres, akkurat som en bil må smøres.

Du har virkeliggjort drømmen om å bli DJ, hvordan har det gått?

– Det gjorde jeg i en periode jeg ikke hadde så mye teater, men det har ikke vært så mye tid til å øve i det siste, så det har ligget litt brakk. Det må øves, som et hvilket som helst annet instrument.

Og så er du opptatt av at vi mennesker må drømme, hvorfor er det viktig?

– Mange sa at jeg var for gammel, men det ser ikke logikken i. Hvis vi har en drøm er det bare å gå for den, hvis det er tid nok i livet. Jeg tente på å bli DJ, og drømte om det. Jeg var godt over 70 år, men for meg var det helt naturlig. Vi må forenkle den aldersgreia, det dreier seg om man er frisk eller syk, ikke gammel eller ung.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg er nødt til å si Bibelen. Jeg har vært personlig kristen tidligere, og er tilbake i det. Ellers «De Besatte» av Dostojevsky.

Hva gjør deg lykkelig?

– Arbeidet! Å få være frisk og å være her på planeten rett og slett.

Hvem er din barndomshelt?

– Elvis Presley, kanskje–men det var i ungdommen. Men i barndommen? Det må ha vært en prinsesse eller noe sånt. Sannelig om jeg vet.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Nei, det er jeg for gammel til, jeg ferdig med å mislike, har ikke tid til sånt.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Nå for tida skeier jeg ikke så mye ut. Jo jeg danser!

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller imot?

– For klima og miljø!

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Det må bli med min mann, vi har vært gift i 56 år.

Mer fra Dagsavisen