– Kan ikke vente med å gå på jobb

– Våre åpningstider er fra ett til sju, men jeg er ofte her både før ett og etter sju. Det er jo så moro. Jeg jobbet som vikar i en barnehage før – men her får jeg faktisk brukt kunnskapene mine, forteller søm- og designutdannede Ayse Temel (28), som har familiebakgrunn fra Tyrkia.

Hun ble anbefalt for stillingen på systua på IKEA Slependen av den norske designeren Tine Solheim, som hun gikk i lære hos i to år.

Røykenkvinnen er dog ikke helt typisk for kvinnene dette tiltaket har som mål å få ut i jobb, siden hun har norsk fagutdannelse.

Ekskluderes

– Jeg jobbet med karriereveiledning og kurs for innvandrerkvinner, og fant ut at mange følte seg ekskludert fra samfunnsdeltakelse fordi de ikke fikk jobb. I Norge må du ha utdannelse nesten uansett jobb. Siden mange innvandrerkvinner har lite formell kompetanse, men derimot mye praktisk kunnskap, ble målet å skape arbeidsplasser de var kvalifiserte for, forklarer Farzaneh Aghalo.

I 2015 startet hun og kollegaen Sandra Tollefsen det sosiale entreprenørselskapet Sisters in Business. I samarbeid med private, kommunale og frivillige aktører ønsket de å bidra til en bedre hverdag for flere innvandrerkvinner.

– Det betyr så mye å være i jobb. Det gir tilhørighet, fellesskap, mestringsopplevelser og – ikke minst – økonomisk uavhengighet. Og man blir en bedre rollemodell for barna. Slik kjenner i hvert fall jeg det, sier Aghalo, som selv flyttet fra Iran til Norge i 2000.

Utvider gjerne

IKEA forbindes først og fremst med rimelige møbler i flate pakker, men de har også i flere år samarbeidet med flere ulike sosiale entreprenører på verdensbasis. Varehuset i Malmö innledet i 2014 samarbeid med Yalla Trappan; arbeidsintegrerende, sosial entreprenør og kvinnekooperativ. De sysselsetter 30 innvandrerkvinner innen matlaging, søm, og hjemmetjenester. På IKEA Malmö fikk de i 2016 opprette egen systue, der varehusets kunder kunne få hjelp med alt fra å legge opp gardiner – til søm av alskens artikler av metervarer.

«Business-søstrene» Tollefsen og Aghalo fant her en utmerket modell for deres bedrift, og tok kontakt med IKEA Slependen. Og Yngvill Ofstad, som jobber med bærekraft i IKEA Norge, var ikke vond å be. Et drøyt år senere er systua et faktum.

– Vi ønsker å bidra til lokalsamfunnet, styrke kvinners stilling og samtidig tilby gode tjenester til kundene våre. Her kunne vi gjøre alt på en gang – og den kombinasjonen er helt gull, fastslår Ofstad.

Hun forteller at varehusets interiørdesignere er storfornøyde med systua allerede, mens andre varehus har ytret ønske om å kunne tilby det samme.

– Dette er en pilot, men vi vil gjerne utvide til flere varehus om det blir en suksess, konstaterer Ofstad.

Sosialt entreprenørskap: