Fra venstre Masud Gharahkhani (Ap), Haydar Øzbal (Bylista), Sadi Emeci (SV) og Yousuf Gilani (V) er alle tydelige og naturlige ledere i drammenspolitikken. FOTO: PERNILLE VESTENGEN

- Kall oss bare politikere

DRAMMEN: Fire av byens mest markante politiske toppledere har minoritets-bakgrunn.

- Jeg meldte meg i sin tid inn i Arbeiderpartiet fordi jeg ble så provosert over Jaglands skolepolitikk. Jeg tenkte at mulighetene for å påvirke dette feltet ville være bedre innad i partiet, ler Haydar Øzbal (40), som opprinnelig kommer fra Tyrkia.

Rektoren ved Spikkestad ungdomsskole, som er bystyrets eneste representant for Bylista i Drammen, er én av toppolitikerne i Drammen - med flerkulturell bakgrunn. I toppen befinner naturligvis også Ap-leder i Drammen og ordførerkandidat i 2011 Masud Gharahkhani (31) seg. Det samme gjelder leder for Drammen Venstre Yousuf Gilani (41) og bystyrets ene SV-representant Sadi Emeci (47).

 

Godt representert

Drammens Tidende har den siste uka fokusert på at ingen av de 60 kommunale topplederjobbene er besatt av noen med utenlandsk opprinnelse. Da en sekretærstilling hos kommunaldirektøren nylig ble utlyst, ble heller ikke noen av de 30 søkerne med unorske navn innkalt til intervju. Totalt har nå omkring 19 prosent av de ansatte i Drammen kommune minoritetsbakgrunn - men dette gjelder først og fremst stillinger som barnehageansatte og andre jobber innen helse, oppvekst og eldreomsorg.

- At de skriver at innvandrere oppfordres til å søke, er tydeligvis bare en tom frase, sier Gilani. Venstrelederen tror kommunen kan være tjent med å innføre anonyme jobbsøknader.

På den politiske arena er situasjonen en ganske annen. Knapt noen annen norsk kommune kan skilte med flere politiske ledere av ikke-vestlig opprinnelse helt i toppsjiktet. Oslo har riktignok flere innvandrere (31 prosent) og flere flerkulturelle representanter i bystyret (27 prosent), men ingen er medlemmer av byrådet. Til sammenligning har Drammen 26 prosent flerkulturelle, og 20 prosent av representantene i bystyret har innvandrerbakgrunn. Gharahkhani og Emeci er også faste medlemmer av formannskapet, mens Øzbal og Gilani er varamedlemmer. Også fire andre flerkulturelle lokalpolitikere er vararepresentanter i formannskapet.

 

Mange ubrukte talenter

- Det er jo helt naturlig i en by som Drammen, der befolkningssammensetningen er som den er, at dette også avspeiles blant politikerne. Folk er opptatt av lokaldemokrati og sitt nærmiljø, uavhengig av landsbakgrunn, mener Yousuf Gilani.

Han ble først interessert i politikk da han gikk på Galterud ungdomsskole, og kjempet for å få nye gardiner i klasserommet.

- Ja, faktisk var det starten. Siden opplevde jeg at det ikke var så vanskelig å få innpass i politikken, så lenge man var engasjert. Her har det private næringsliv og offentlige instanser noe å lære av de politiske partiene. Det er veldig mye ubrukte ressurser blant den flerkulturelle befolkningen, mener Gilani, som til daglig er prosjektleder i groruddalssatsingen.

 

Mer bagasje

Gharahkhani er eneste heltidspolitiker i buketten.

- Jeg engasjerte meg politisk fordi jeg er veldig glad i landet mitt Norge og byen min Drammen, og ønsket å få mulighet til å være med på å utvikle dette samfunnet videre, forteller politikeren, som egentlig er utdannet radiograf.

Han synes det å være norsk politiker med minoritetsbakgrunn er helt uproblematisk.

- Vi kjemper jo for de samme sakene som etnisk norske politikere, men i tillegg har vi noe ekstra «bagasje». Det kommer godt med, når vi tross alt lever i et multikulturelt samfunn, påpeker Gharahkhani.

 

Gutter dropper skolen

Naturligvis er alle fire opptatt av rapporten fra Statistisk sentralbyrå, som viser at bare omkring en tredel av Drammens flerkulturelle, unge gutter fullfører videregående utdanning. Blant jentene fullfører 61 prosent, og av disse fortsetter mange med høyere utdanning. Gharahkhani frykter gutter med innvandrerbakgrunn kan komme til å sakke akterut for alvor, om ikke foreldrene tar tak i problemet.

- Mange har fortsatt veldig konservative holdninger, og krever mye mindre av sønnene sine enn av døtrene. Men i dagens Norge er det viktig å oppmuntre alle unge til å få seg en skikkelig utdannelse, sier Ap-lederen.

- Men dette problemet kan også sies å være mer omfattende enn som så, for det er jo ikke bare gutter med minoritetsbakgrunn som sliter med å fullføre videregående. Også blant etnisk norske er det langt flere gutter enn jenter som ikke fullfører skolegangen. Dermed handler dette kanskje vel så mye om kjønnsforskjeller som om etnisitet, konstaterer Sadi Emeci, som også er fagleder ved ungdomshuset G60.

Dagsavisen Fremtiden forsøkte i går å få rådmann Osmund Kaldheim i tale om kommunens mislykkede rekruttering av minoritetsdrammensere til lederstillinger, uten hell.

pernille.vestengen@dagsavisen.no

 

prosjektleder i groruddalssatsingen