Nyheter

Jul som flerkultur

NAVN I NYHETENE: Kateket og prest Runar Reknes tror skolegudstjenestene kan være et positvt bidrag til det flerkulturelle samfunnet.

Runar Reknes (46)

Kateket/prest i Strømsø og Fjell kirker

Holder skolegudstjenesten i Strømsø kirke i dag.

Debatten om gudstjenester for elever går hvert år på denne tida, hva synes du om det?

- Jeg syntes det er litt slitsomt. Samtidig så skulle jeg gjerne deltatt i debatten, men får sjelden tid til det. Men det er hyggelig at julegudstjenestene har en såpass stor støtte. Vi merker det hos lærene som vi har kontakt med også. Jeg tror julegudstjenesten kan være et bidrag i det flerkulturelle samfunnet - noe som alle i Norge skal få et innblikk i, spesielt med hensyn til integrering. Vi har særlig sett dette på Fjell, hvor ungdommene med forskjellige bakgrunn møtes på denne måten. Man ser verdien av og muligheten for toleranse og respekt for hverandre. Men det er også viktig at man kan fritas slik regelen er.

En meningsmåling nylig foretatt viser at veldig mange politiske partier syntes det er fint med gudstjenester i skoleundervisningen. Hva tror du grunnen til dette er?

- Jeg tror at mange har gode opplevelser fra denne tradisjonen i sin egen oppvekst og tenker at dette er en verdi som vi må ta med videre. Stat og kirke splittes, men de fleste ønsker likevel en folkekirke - at den ikke bare skal være for de veldig aktive. Den må være en naturlig del av livet. Kirken tilhører alle, og det blir vanskelig å få til hvis skolen trekker seg ut. Kirken er et felleseie og skolegudstjenestene er en måte å lære om kirken på.

Er det vanskelig å nå fram med julas budskap til ungdom?


- Jeg bruker ofte såkalte filmprekener - hvor jeg tar utgangspunkt i en film og har den som et bakteppe gjennom prekenen - og da føler jeg at jeg får kontakt. Det verste jeg vet er å stå og snakke uten at noen hører. Unge og barn er ofte begeistret når det er film. Jeg bruker mine tekniske kunnskaper og vi har blant annet videoskjermer i kirka. Da slipper vi jo også alle papirflyene.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- I høst har jeg vært opptatt av ledelse og lest en del om det, internt i kirka er det jo et kjent vi har et ledelsesproblem. «The Advantage» av Patrick Lencioni er en fin bok om dette emnet, som stiller spørsmålet hva er det viktigste man driver med.

Hva gjør deg lykkelig?

- Å få bidra med noe jeg kan som virkelig gjør en forskjell, enten i familien eller i jobb. Det å være ønsket og det å bety noe for andre.

Hvem er din barndomshelt?

- Faren min - han var også prest. Han lot meg få spille orgel i en konfirmasjonsgudstjeneste da jeg bare var 15. Mamma kom etterpå og hadde vært så engstelig for at jeg skulle ødelegge - men det gikk fint. Pappa trodde på meg og lot meg få slippe til - det betydde mye.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- Jeg har vanskelig med å få ting ferdig i god tid og til rett tid.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Da spiser jeg sjokolade og surfer på nettet og finner noe morsomt å lese.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

- For miljøet! Vi må ta vare på jorda vår.

Er det noe du angrer på?

- Ingen store ting. Men i hverdagen er det jo småting man sier og gjør som man kanskje angrer litt på.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

- Med kona mi - bare oss to og ingen kunne kreve oss til andre ting.

Mer fra Dagsavisen