– Jeg vil ikke provosere

– Provoseres folk av mine funn er det ikke noe å gjøre med det. Jeg kan jo ikke endre konklusjonen for å tilfredsstille den herskende samstemmigheten, om det så dreier seg om Libya, bistand eller innvandring, sier Terje Tvedt. I kveld holder han foredrag på Dranmmens Museum.

Terje Tvedt (67)

Professor, forfatter og filmskaper

Kommer til Drammens Museum på Kulturkveld, onsdag 17. oktober

Du ga i 2017 ut boken Det internasjonale gjennombruddet der du ser kritisk på det du kaller «det humanitær-politiske kompleks». Hva mener du med begrepet/hvordan vil du utdype dette?

– Med dette begrepet viser jeg til at studier av samtidshistorien også må være opptatt av fremveksten av et helt nytt sjikt av politikere og påvirkere, som til nå er blitt totalt oversett. Dette «komplekset» har vokst fram over tid i takt med at Norge har formulert stadig større ambisjoner politisk overfor den ikke-europeiske. Det har også blitt stadig større, og omfatter stadig flere institusjoner og fordeler stadig mer penger innenfor integrering, asyl- og flyktningpolitikken i Norge. På begynnelsen av 1960-tallet var det snakk om bokstavelig talt en håndfull mennesker med et budsjett på noen få millioner. Nå er det tusenvis av mennesker med et statlig budsjett på flere titalls milliarder. Noen oppfatter at dette begrepet oser av konspirasjon og kritikk. Jeg mener det kun er et beskrivende og dekkende begrep på et nytt samfunnsfenomen. Så enkelt.

Du er kjent for å provosere, både på høyre og venstresiden, med dine fremstillinger – hvorfor gjør du det?

– Jeg vil ikke provosere noen. Jeg har aldri villet provosere noen. Men som forsker har jeg bestemt meg å forfølge mine spørsmål og problemstillinger uansett. Provoseres folk av mine funn er det ikke noe å gjøre med det. Jeg kan jo ikke endre konklusjonen for å tilfredsstille den herskende samstemmigheten, om det så dreier seg om Libya, bistand eller innvandring. Påholden forskning er ikke forskning, men akademisk prostitusjon. Jeg gjør bare den jobben forskere skal utføre for samfunnet som betaler vår lønn.

Har hverdagsrasisme har blitt mainstream?

– Begrepet er ufruktbart. Hva er hverdagsrasisme? Til forskjell fra rasisme i helgene? Det er et prinsipielt uklart begrep. Ingen ting tyder på at rasismen øker blant folk. Kritikken av islam øker kanskje i visse miljø, og noen sier at det er rasisme, men religionskritikk har aldri i europeisk historie blitt forvekslet med rasisme, og bør heller ikke bli det nå. Aksepteres denne definisjonen av rasisme undergraves ytringsfriheten og den frie samtale om politikk, religion og samfunn.

Du har jo laget en rekke dokumentarfilmer av bøkene dine, bla; En reise i vannets historie/fremtid og Kampen om Nilen, blir det flere?

– Jeg bestemte meg for del år siden at jeg ikke ville lage flere. Men nå ser jeg at interessen for NETFLIX-serien, Future of Water, som jeg sto bak, er stor globalt. Så ja, jeg har begynte å tenke på noen nye prosjekter.

Du har blitt «beskyldt» for å bevege deg langt til høyre, er det riktig? Og hvordan vil du si din bakgrunn i AKP (ml) har påvirket ditt videre syn?

– Det pågår en kamp om historien og fortolkningen av hva som skjedde de siste tiårene i norsk historie. I denne kampen er det noen som åpenbart mener at alle midler er mulige. Boken og jeg er blitt beskyldt for å være rasistisk, fascistisk, etnonasjonalistisk, konspiratorisk og umoralsk. Alle som leser boken med åpent sinn vil oppdage at den er like mye «høyre» som den er «venstre», og like liberal som den er konservativ. Det er en fagbok. Denne kritikken om at jeg har gått til ekstremhøyre eller at jeg fortsatt er ml-er, tjener kun en hensikt: Å fremstille boken som et politisk kampskrift, mens det er en historiebok for alle. ML-bakgrunnen har gjort meg klar over at selv fornuftige mennesker med de beste hensikter, kan bli overbevist om at bestemte dogmer er helt rette og dermed også bli blind for deres konsekvenser.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Den franske historikeren Fernand Braudels tobindsverk om Middelhavsregionens historie under Phillip den andre; The Mediterranean and the Mediterranean World in the Age of Philip II.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Det kan ikke stå på trykk.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg skeier ikke ut.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller imot?

– Jeg har gått i altfor mange demonstrasjonstog i mitt liv. Den tida er forbi.

Er det noe du angrer på?

– Ja, jeg angrer stort sett på det meste; jeg tok feil kø i sikkerhetskontrollen, valgte feil middagsrett på restaurant, tok gal skiløype osv. Men jeg angrer overhodet ikke på at jeg ble forsker, eller på bøkene jeg har skrevet eller filmene jeg har laget, eller barna jeg har fått.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Det svaret er enkelt: Min kone.

ELISABETH HELGELAND WOLD