Annonse
Lang utenriks-erfaring: Norges nye FN-ambassadør Tore Hattrem har vært ansatt i utenriksdepartementet siden 1992. FOTO: NTB SCANPIX

– Jeg ser på livet litt som Askeladden

Tore Hattrem fra Røyken er Norges nye mann i FN. Han mener enighet og konsensus preger verdensorganisasjonen – ikke konflikt.

Annonse
Lokale nyheter

Tore Hattrem fra Østskogen i Slemmestad har snart levd et halvt liv i den norske utenrikstjenesten. I år tok han over jobben som Norges FN-ambassadør.

Hva er forskjellen på å være ambassadør i FN og å være ambassadør i et land?

– Det er en helt annen jobb å være ambassadør på en delegasjon enn å være ambassadør i et land. Jeg leder en delegasjon som skal ivareta Norges interesser i FN, og har 192 kolleger som har samme mandat for å ivareta sine interesser, svarer Hattrem.

Han vet hva han snakker om. Fra 2007 til 2010 var han Norges ambassadør på Sri Lanka og fra 2010 til 2012 var han ambassadør i Afghanistan.

Vurderte Krigsskolen

Tore Hattrem flyttet fra Stavanger til Slemmestad som toåring, og ble boende der til han fullførte videregående.

Før han gikk inn i UD, var det langt fra åpenbart at han skulle bli diplomat. Etter videregående begynte han på Befalsskolen.

– I tida etter videregående og befalsskole var jeg helt åpen og tenkte ikke på å bli diplomat. Jeg lurte også på om jeg skulle gå på Krigsskolen og gjøre karriere i militæret, forteller FN-ambassadøren.

Krigsskole ble det ikke. Veien gikk videre til Universitetet i Oslo og studier i sosialøkonomi, statsvitenskap og organisasjon og ledelse. I 1990 fikk han jobb i Finansdepartementet, og ble der til 1992, først under finansminister Arne Skauge (H) og deretter Sigbjørn Johnsen (Ap).

– Det var veldig lærerikt og ga meg en innsikt i hvordan staten fungerer på utgiftssiden og inntektssiden, sier han.

Erfaring fra land i krig

Det ble med de to årene i Finansdepartementet.

– Jeg så litt inn i framtida og tenkte «vil jeg være her om 5–6 år?». Så bestemte jeg meg for å og søke på aspirantkurset i UD i 1992, og jeg har vært i UD siden, forteller han.

Fra 2002 til 2007 ledet han Seksjonen for fred og forsoning i utenriksdepartementet og i 2012 ble han ekspedisjonssjef i UD.

– Jeg har blant annet ledet det norske arbeidet i fredsprosessen mellom kommunistgeriljaen og regjeringen på Filippinene, forteller han.

Hva er det som har gjort sterkest inntrykk på deg i jobben som diplomat?

– Personlig vil jeg si de siste to-tre månedene i borgerkrigen på Sri Lanka var smertefulle og gjorde stort inntrykk på meg. Mange sivile ble drept i de kampene, svarer han.

Så du dette selv på nært hold?

– Vi fikk ikke adgang til krigsområdene, men det var mye informasjon som tilfløt oss. Det var en intens periode. På det tidspunktet kunne ikke Norge, som hadde vært tilrettelegger i fredsprosessen, spille noen rolle, fordi begge parter hadde bestemt seg for å løse konflikten militært. Det var en krig som medførte store lidelser, og det var en krig som begge parter må ta ansvar for, mener Hattrem.

Intervjudebut i Fremtiden

Avisa Fremtiden ble nedlagt i 2000, etter 95 års drift, og gjenoppsto som Dagsavisen Fremtiden i 2013. Rundt 1970 gjorde Tore Hattrem sitt livs første intervju i nettopp Fremtiden.

– Jeg gjorde mitt første intervju i Fremtiden da jeg var sju eller åtte år. Jeg og to venner gikk langs Slemmestadveien til Slemmestad barneskole. Der var det ikke noe fortau, og det var stor trafikk med mange semitrailere langs veien. Det var halsbrekkende. En journalist kom bort til oss, og laget en reportasje om at det ikke var fortau der. Allerede året etter ble det satt opp fortau, forteller han.

I Slemmestad var Hattrem en aktiv idrettsutøver som drev med langrenn og spilte fotball og håndball. I håndball var han med på Buskerud kretslag.

I diplomatiets hektiske verden, blir det betraktelig mindre tid til sånt.

– Her blir det mest å gå på treningsstudio og å jogge i Central Park. Finner jeg en tennisbane, spiller jeg. Jeg er opptatt av sport – ikke så mye å se på, men å gjøre det selv. Og så er jeg selvfølgelig opptatt av Strømsgodset, konstaterer han.

Som FN-ambassadør, bor og jobber Hattrem i New York, hvor FN har sitt hovedkvarter. I år feires både jul og nyttår i verdensmetropolen. Julaften ble feiret på tradisjonelt vis, sammen med kona og de tre barna, med ribbe kjøpt hos en tysk slakter og rødkål kjøpt hos den norske Sjømannskirken, kan Hattrem fortelle.

Vil inn i Sikkerhetsrådet

Hvorfor har så Hattrem endt opp akkurat der han er i dag?

– Jeg ser vel på livet litt som Askeladden, man plukker med seg de mulighetene man får og utnytter de erfaringene man får. Jeg føler jeg har vært heldig med mulighetene jeg er blitt gitt og de erfaringene jeg har gjort meg, sier han.

Hva er de viktigste prioriteringene for Norge i FN?

– Det er en prosess med reform av FN nå, hvor man prøver å effektivisere FN, blant annet innen arbeidet med fred og sikkerhet. Den viktigste delen går ut på å legge mer vekt på forebygging. Effektiviseringen er én sentral norsk prioritering.

– Andre prioriteringer er FNs bærekraftsmål og Parisavtalen, spørsmål som knytter seg til hav, havrett og fiskeri og på utviklingsområdet er Norge veldig opptatt av utdanning og helse. I tillegg kommer arbeid for menneskerettigheter og nedrustning.

USA har fått en svært kontroversiell president nå. Hvordan ser du på Trumps og USAs rolle i FN nå?

– President Trump er en folkevalgt politisk leder, og det forholder vi oss til. USA er vår nærmeste allierte, og vi samarbeider veldig nært med USA på en rekke områder i FN, spesielt på reformer, menneskerettigheter og når det gjelder Nord-Korea, hvor USA har spilt en konstruktiv rolle.

Synes du Trumps retorikk mot Nord-Korea har vært konstruktiv?

– Norge har framhevet at konflikten må løses politisk og diplomatisk. Når det gjelder Trumps retorikk vil jeg si det samme som statsministeren sa under Høynivåuka i FN i september: «Trumps uttalelse bidrar til å akselerere situasjonen».

Hattrem er heller ikke særlig glad for at USA ikke er med på Parisavtalen.

– Vi fra norsk side støtter Parisavtalen 100 prosent. Vi skulle gjerne sett at også USA var en del av klimaavtalen.

Likevel er det mindre konflikt i FN enn organisasjonens navn og rykte tilsier, ifølge Hattrem, som og nevner eksempler som internasjonal luftfart, maritime saker og telekommunikasjon.

– Det meste av FNs samarbeid er det ikke knyttet store politiske konflikter til. Det meste som vedtas i FN, vedtas gjennom konsensus og enighet, sier han.

I 2018 og i de nærmeste årene er det spesielt én oppgave som vil stå på toppen av agendaen for Hattrem og hans medarbeidere.

– En av de viktigste prioriteringene i de nærmeste årene, blir å få Norge inn som medlem av Sikkerhetsrådet fra 2021–2022. Vi er kandidater sammen med to andre land: Irland og Canada, og det er bare to som kan velges. Det blir viktig for UD og delegasjonen å føre en kampanje som gjør at vi kan velges inn i 2020. Det vil kreve mye arbeid i UD, på ambassadene og her på delegasjonen.

Annonse