Unni Wilhelmsen. FOTO: LINE DYBWAD-OLSEN

- Jeg er stolt av Drammen, jeg!

NAVN I NYHETENE: Hun skeier ut med cheez doodles og cider til frokost.

Unni Wilhelmsen (42)

Musiker

Intimkonsert i 
Drammens Teater 
(4. losjerad) i dag

Hva får vi høre i Drammens Teater 4. losjerad?

- Mitt intimkonsept er gitar og tangenter, engelsk og norsk, litt coverlåter og det jeg har vært innom de siste årene.

Du har vært en del i Drammen, hva synes du om byen?

- Drammen er blitt innmari fin! Mine første minner fra byen var da jeg skulle på ferie og vi kom med toget. I min familie hadde vi nemlig ikke bil, så ferien hadde liksom begynt når jeg så Drammen og fontenen i elva. Mitt inntrykk er at drammenserne selv var mest negative og at det tidligere dårlige ryktet som byen hadde, var satt ut av dem selv. Men nå er heldigvis mindreverdighetskomplekset borte. Når jeg rusler langs elvebredden, blir jeg så glad! Union og området rundt er blitt fantastisk - og jeg er skikkelig stolt av Drammen, jeg!

Hvordan er det å være med i Di Derre?

- Veldig morsomt og litt uvant. Det er masse liv i publikum og mye desibel, alle synger med hele tida. Jeg er jo vant til kanskje 200 som sitter stille på konsert - og holder helt kjeft!

Hva liker du best med jobben din?

- Det beste er også det verste. Jeg har frihet, men er også litt lei av å ta hver eneste avgjørelse selv. Jeg må finne på jobben min hver dag, på en måte. Men å møte folk er bra. Etter en konsert selger jeg ofte plater selv og snakker med publikum. Da har jeg fått høre at flere har brukt mine sanger i livet sitt, og det er ganske spesielt. Det er jo også selve musikken som er det aller beste.

Hva hører du på selv?

- Minst mulig, jeg orker dessverre ikke. Jeg blir både inspirert og forstyrret av andre, særlig når jeg er midt oppi mitt eget og lager noe selv.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- Da jeg leste «Special Topics in Calamity Physics» av Marisha Pessl, tenkte jeg: Her snakker vi! Den var kul fordi måten hun bruker det amerikanske språket på, er så annerledes. Hun bryter alle regler, og det er veldig inspirerende - jeg skriver jo på engelsk.

Hva gjør deg lykkelig?

- Utsolgt og stående applaus, pizza, lakris, en katt som kryper opp i sofaen, en tennis-treningsøkt. Men det er få ting som slår følelsen når ei ny låt er ferdig. Og når jeg går og nynner på en fin sang... og så var den jo min!

Hvem er din barndomshelt?

- Jeg hadde egentlig tre: Roger Whittaker var den første musikeren som ga gjenklang. Så hadde jeg en fin lærer på ungdomsskolen, og så Donald Duck-tegneren Carl Barks.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- At jeg har brukt opp all selvdisiplin. Jeg har tatt ut så mye av den kontoen så nå skylder jeg faktisk.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Da later jeg som om jeg ikke eier telefon, ligger på sofaen og ser fem filmer på rappen og har gjerne cheez doodles og cider til frokost!

Hva er du villig til å gå i 
demonstrasjonstog mot?

- Det bedrives jo dyreplageri av ren forfengelighet, så det blir mot unødvendige lidelser for dyr!

Er det noe du angrer på?

- Kan jo alltids angre på at jeg ikke tok lappen og at jeg ikke har lært meg noter...

Hvem ville du stått fast i heisen med?

- Jeg skulle nok klart noen timer i heisen med Alex Rosén - hvis han hadde tatt med nok av sin rosévin.

elisabeth.helgeland.wold@dagsavisen.no