Nyheter

Jazzfestivalsjef Kai Gustavsen kaster seg inn i debatten: – Kommunen har vært utrolig sløve

Kulturbarometeret sier ikke om et skolekorps på Røros er bedre enn et korps i Drammen – men det viser tydelig hvilken kommune som tilrettelegger best for det, sier drammenseren som er sjef for Kongsbergjazzen.

Hvem: Kai Gustavsen (48)

Aktuell: Daglig leder for Kongsberg jazzfestival – og forkjemper for kulturens plass og viktighet i samfunnet.

«Jeg ønsker ikke å bo i en kommune som har så lave ambisjoner når det gjelder kultur», sier du i Drammens Tidende onsdag. Hvorfor?

– Gjennom en årrekke har kommunen vært utrolig sløve. Når Drammen igjen kommer så dårlig ut på Norsk kulturindeks, og er blant de svakeste på Den kulturelle skolesekken og kulturskolen, sier det mye om hvor lite dette feltet prioriteres. Jeg har spurt Telemarksforsknings Bård Kleppe, som er prosjektleder for kulturindeksen, om hva som skal til for å løfte kulturskolen fra 387. plass til å bli blant de 100 beste kommunene i landet. Han mener 90 prosent handler om økte bevilgninger – mens det å drive flere tilbud for større grupper av gangen – som kor, teater og dans for eksempel ville telle 10 prosent. Når noen klager på kommunens elendige prioritering av kulturfeltet, blir man bare avbitt med at indeksen ikke forteller hele sannheten – i hvert fall har dette vært refrenget fra bystyret i gamle Drammen. Men det er nettopp sannheten kulturindeksen viser, sannheten om det som måles. Nei, den sier ikke om et skolekorps på Røros er bedre enn et korps i Drammen – men den viser tydelig hvilken kommune som tilrettelegger best for det. Og hva er vel bedre egnet til å få skrudd sammen en felles identitet og tilhørighet, når tre kommuner skal bli til én, enn kulturen? Vi har ikke råd til å gjøre det så dårlig på kulturfronten.

Dagsavisen Fremtiden har den siste tida skrevet flere saker om at rådmann Elisabeth Enger i nye Drammen foreslår å splitte opp kulturavdelingen – for å fordele de ansatte ut til ti nye knutepunkter som skal opprettes i den sammenslåtte kommunen. Hva tenker du om denne utviklingen?

– Det er bare tragisk. Å legge ned kulturavdelingen – for å opprette «skranker» rundt omkring – er å rasere fagmiljøet. Ikke minst så strider det med hele kongstanken med kommunereformen; å skape større og mer attraktive og robuste fagmiljøer. I en film fra kommunen der rådmann Elisabeth Enger presenterer budsjettet, sier hun det selv: At hun ser fram til å starte opp i den nye organisasjonen, sånn at de får samlet fagmiljøene – og at de kan gi politikerne gode råd. Så vi ikke har noe fagmiljø innen kultur da eller? Jeg kan ikke tro at politikerne har fått med seg at hensikten med å opprette disse «knutepunktene» – er å splitte opp hele dagens kulturavdeling.

Men kommunen er nettopp kåret til Norges kulturkommune 2019?

– Det er jo ikke i konkurranse med alle de andre kommunene, men i konkurranse med de andre som søkte. Var det seks eller sju i år da? Drammen betalte også et kommunikasjonsbyrå for proff utforming av søknaden, mens de andre finalistkommunene gjorde alt selv. Drammen fikk kanskje tittelen kulturkommune, men er det ikke.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– En jeg likte veldig godt var i hvert fall «Svendsens Catering», av drammensforfatter Kyrre Andreassen.

Hva gjør deg lykkelig?

– Masse. Ungene mine, de andre barna mine – dvs. festivalene, familie, venner mm.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg oppdaget Charlie Parker mens jeg gikk på ungdomsskolen. Han var jo ikke akkurat noen tradisjonell supermann – men hans musikk var som å oppdage en egen verden. Jeg kjente ingen andre som likte jazz. Jeg tror inngangen var at jeg spilte saksofon selv – i skolekorpset.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Hvis jeg får fri en dag liker jeg veldig godt å reise inn til Oslo – til Nasjonal Jazzscene på Victoria. Der har de toppband fem dager i uka, jeg treffer alltid venner der – og jeg tør påstå det er Europas beste jazzklubb.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Veldig mange ting ... Jeg skulle i hvert fall gjerne vært tydeligere og ikke så mye nervøs – og en hel masse annet.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Akkurat nå mot såkalt homoterapi. Det må være noe av det mest hårreisende ever, at vi har et stortingsparti som ikke synes dette er noe problem.

Er det noe du angrer på?

– Ja, herregud! Er det noen som sier de ikke angrer på noe? Jeg angrer på en hel masse bookinger – at jeg ødela karrieren til Mia Gundersen (og det er en for lang historie til å ta her) og mye – mye mer.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Marit Stokkenes. Hun ble nylig valgt inn i programkomiteen i Kongsberg jazzfestival – og med et par timer i heisen kunne jeg satt henne mer inn i vår/og min filosofi – og jeg kunne fått vite mer om hennes.

Mer fra Dagsavisen