Jazz i pluss

Med 38 000 solgte billetter og budsjettmålene nådd, puster festivalsjefen i Kongsberg Jazzfestival ut. Like gøy var det ikke i fjor.

Lokale nyheter

Kongsberg Jazzfestival, med drammenser Kai Gustavsen i toppen, oppsummerer årets festival med billettrekord.

– Vi har oppnådd det vi ville. Med kombinasjonen sterkt klubbprogram og at vi traff godt på de største kommersielle artistnavnene, har du summen av det som forløste tidenes billettsalg. Det sier festivalsjef Kai Gustavsen etter å ha sendt siste festivalgjest hjem i helga som gikk.

Han kaller også festivalen for «et sterkt brand» som trekker folk som vil til Kongsbergjazzen, uansett program.

– Var det a-ha med sine 12 000 solgte billetter som var redninga?

– Nei. Det var stappfullt på alle klubber, fra de minste for 40 publikummere til de største med 1500 i kapasitet. Der finner du den største suksessen i år.

Fra 4 mill. i underskudd

Ved inngangen til året fikk festivalorganisasjonen beskjed fra sitt styre om å rette opp fjorårets økonomiske uføre: 4,4 millioner i underskudd etter 2017-gjennomføringa.

– I fjor avlyste ett stort kommersielt navn rett før vi skulle lansere. Vi prøvde å erstatte det, men tilfeldigheter gjorde at vi ikke klarte å ha en stor publikumsdrager på plass, sier Gustavsen.

– Selvfølgelig er det helt avgjørende å selge mye billetter. Gustavsen antyder at de henter inn igjen noen av de millionene de gikk i underskudd i fjor, da festivalens egenkapital ble borte. I år har de, i tillegg til å tenke billettsalg i programmeringa, jobbet hardt med å holde kostnader nede. Og lyktes, opplyser Gustavsen.

Vil ha hjelp til mer penger i bunn

I går oppsummerte Dagsavisens musikkjournalist Geir Rakvaag festivalen slik: «Behovet for egeninntjening har altså morsomt nok først til et ekstra bredt og godt festivalprogram. Dette er imidlertid en balansegang på tynn (bunn)linje.»

– Hvilken risiko legger dere på dere sjøl når én eller to av de største populærkonsertene kan slå feil? Dere kan bli veldig sårbare ved å satse på ett og to store navn, som årets a-ha og Shaggy/Sting som alene bærer flere tusen av publikumssalget?

– Det er et veldig interessant spørsmål. Men vi ser at når de kommersielle navnene selger godt, lokker det også flere til klubbkonsertene, de med mindre kjente navn blant folk flest. Det medfører at vi må ha et solid fundament for å kunne ta risikoer. Vi trenger samarbeid fra næringslivet og det offentlig for å styrke grunnfinansieringa vår.

Les også: Geir Rakvaag anmelder a-ha; Vant på rutinen

I år gikk jazzfestivalen ut og etterlyste en ny sponsor etter festivalhelga. Men Gustavsen utfordrer også Buskerud fylkeskommune for å få mer penger:

– Vi skal være den viktigste festivalen i Buskerud. Da må vi fast inn på fylkesbudsjettet, så vi vet at vi har støtte fra år til år. Vi vil også at Buskerud gjør tilsvarende som fylkene til andre festivaler med like mål og størrelser, mener Gustavsen, og sammenligner seg selv med at Møre og Romsdals Moldejazz og Trøndelags Olavsfestdagene, som får betydelig mer i offentlige kroner.