Nyheter

Isabel Blanco stiller ut kunst i Drammen: – Viktig å bruke humor

Håndballspilleren har viet livet til en helt ny karriere.

HVEM: Isabel Blanco (40)

HVA: Kunstner og tidligere topphåndballspiller

AKTUELL: Har sin hittil største kunstutstilling på Galleri Athene på Grønland i Drammen, og er selv til stede på åpningen lørdag 2. november. Her vil hun bli introdusert av sine mangeårige venninner og landslagskolleger Kari-Anne Henriksen og Gro Hammerseng-Edin.

Mange kjenner Isabel Blanco fra håndballbanen, både som aktiv og etterpå gjennom Mesternes Mester på NRK og Camp Senkveld på TV 2. Utstillingen «Unexpect the expected» viser nettopp en for mange uventet side av Blanco. Siden hun var 19 år har hun malt fargefulle, surrealistiske bilder med et helt eget humoristisk univers. Iblant dypere temaer, som psykisk helse, iblant med kommentarer til miljøet, men humoren og fargene går som en rød tråd i hele hennes kunstneriske virksomhet. Kunstutdanningen hennes er 1 1/2 år på Aalborg Kunstskole, ellers regner hun seg selv som selvlært.

Hva får vi se på utstillingen?

– Det blir en opplevelse av mye farger, energi, kontraster, humor og jeg håper folk får se noe de ikke har sett før. Utstillingen heter «Unexpect the expected» og jeg har fokus på dette med forventninger, og har derfor laget en vri på det vanlige, snudd det litt på hodet. Jeg håper folk får en god energi.

Du bor på Berger i Svelvik, hvordan trives du?

– Det er helt fantastisk fint. Har bodd ved Fossekleiva i tre år, og etter å ha bodd i Danmark og Spania var jeg spent på hvordan det skulle bli å flytte til verdens minste sted. Jeg var egentlig på vei hjem til Bergen, men jeg møtte en østlending som ikke ville flytte til Bergen. Jeg har blitt så glad i roen og stillheten. Verkstedet mitt er i kjelleren der sønnen min går i barnehage, så det kan ikke bli bedre.

De fleste kjenner deg som håndballspiller, når og hvordan startet du din kunstneriske karriere?

– Jeg har alltid vært kreativ, jeg var drit dårlig i matte, men tegnet og likte praktiske fag. Da jeg var 21 flytta jeg til Danmark og meldte meg inn i en malefellesskap etter at jeg hadde sett en avisannonse. Det viste seg å være en gjeng pensjonister, men det var sånn jeg kom i gang. Etter hvert gjorde jeg om gjesterommet til verksted og hadde utstilling i et lokalt galleri. I 2009 bestemte jeg meg for at dette var det aller gøyeste, og at jeg ville satse etter håndballkarrieren var over. Akkurat nå kan jeg leve av kunsten. For tida dekorerer jeg et Thon-hotell i Kristiansand, et drømmeprosjekt.

Vi ser ofte fargesterke, underlige figurer og får en følelse av natur, fiction, surrealistisk – et helt spesielt univers – hva er tilbakemeldingene du får på arbeidene dine?

– De beste tilbakemeldingene er når folk sier at de kjenner seg igjen. Jeg maler på mange måter det som skjer i livet mitt og er opptatt av psykisk helse, og synes det er spennende i kombinasjon med humor. Det blir en veldig fantasiverden, mitt univers, hverdagene som menneske, men malt på en litt «insane» måte med farger og humor. Jeg har sjøl gått på en smell, og det er så viktig med åpenhet. Det er 10 år siden, og jeg trodde jeg at jeg var alene. Det er viktig å tørre å være åpent når man står i vanskelige ting, og viktig å bruke litt humor og normalisere litt, i alle fall sånn er det jeg føler.

Vi husker deg fra Mesternes Mester, hvordan var det å være med der?

– Det var litt av en opplevelse, skikkelig heftige saker. Jeg hadde takket nei tidligere, synes det var litt skummelt, men så fant vi ut, Gro (Hammerseng red.anm.) og jeg, jo vi blir med, meg og deg, vi støtter hverandre. Det var en sindsyk stor opplevelse fra morgen til kveld, og det var mange ganger jeg hadde lyst til å reise hjem, men så tenkte vi at vi skal faen ikke tape!

Saken fortsetter under bildet.

Foto: PRIVAT

Du er også med på Camp Senkveld for tida, er det like bra?

– Ja, Mesternes mester hadde jeg ikke orket en gang til, men Camp Senkveld er det morsomste jeg har vært med på, en herlig sammensetting av folk, jeg har aldri ledd så mye.

Har du lagt håndballen på hylla?

– Ja, og jeg savner det ikke et sekund. Det har sikkert med kunsten å gjøre, jeg gledet meg til å holde på med kunst på fulltid.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg leser sjelden, men jeg hører på true crime-podkaster mens jeg maler. I mitt neste liv skal jeg bli privatetterforsker.

Hva gjør deg lykkelig?

– Min sønn, familien, å våkne opp hver dag å glede meg til en dag i verkstedet, gode venner.

Hvem er din barndomshelt?

– Gullars fra Barne TV – han gjorde inntrykk, jeg elsket ham!

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg spiser vanligvis veldig sunt. Men av og til har mannen min og jeg «spis som en gris»-dag, hvor vi kjøper ALT vi har lyst på, pluss vin. Og så drar vi hjem og planter oss i sofaen og eter til vi nesten spyr.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg er sykt surrete, jeg tror jeg har brukt en tredjedel av livet mitt på å leite etter ting, men jeg ler av det nå.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller imot?

– For kloden og miljøet. Og at alle skal ha rett til å elske den de vil.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Truls Svendsen og Robert Stoltenberg.

De siste årene har Blanco jobbet med en full utsmykning av Thon Hotel Parken i Kristiansand – et arbeid som begynner å nærme seg fullført. Utstillingen på Galleri Athene i Drammen blir den største hun har hatt til dags dato og inneholder malerier laget med akryl, spraymaling og akryltusj.

Utstillingen står til 24. november.

Mer fra Dagsavisen